Mia Gundersen i morfars fotspor

Skuespiller og musikalartist Mia Gundersen begynte tidlig i barneteater. Hun ble født 1961 i Stavanger. Moren var rusmisbruker. Dette var noe Mia Gundersen ikke fikk lov til å snakke om. Det ble snakket lite om bakgrunnen hennes – alt skulle ties i hjel. Mia Gundersens leveregel er at det er ingenting som det skal ties om.

Torger Rikard Birkeland Larsen (1909-1994) og Ingfrid Birkeland (1914-2004) fikk datteren Unni, Mia Gundersens mor. Morfaren malte, og han hadde et rom han kunne trekke seg tilbake til der de bodde. Morfar Torger var mye for seg selv. Heller ikke faren hennes eller søsteren vet mye om morfar. Onkelen Tor Inge Birkeland møter Mia Gundersen ved sosialboligen i Beyers Vaisenhusgata 39, Stavanger der foreldrene bodde. Foreldrene hadde ikke råd til annet, da Torger Rikard Birkeland Larsen hadde sesongarbeid. Miljøet der var ikke det beste å vokse opp i for et barn.

Hvem var Torger Rikard Birkeland Larsen (Bessa)? Passet hans tyder på at han var til sjøs? Mønstringsprotokollene viser at han fikk seg hyre, og startet som dekksgutt (pokergutt). Han var også messegutt, fyrbøter (sotengel) og lempegutt, men alle disse yrkene var nederst på rangstigen om bord på dampskipene. 

Det var ikke mange muligheter, og antagelig ønsket han å bli kunstner. Torger Rikard Birkeland Larsen ble født utenfor ekteskap 18. april 1909 i Stavanger av fyrbøter Torjus Pedersen Birkeland (f. 1889) og Regine Danielsen (f. 1889). I 1910 bodde han sammen med sin mor Regine Danielsen, og besteforeldrene Rasmus (f. 1854) og Elen Marthine Danielsen (f. 1850) i Biskop Rejnoldsgate 12, Stavanger. Morfar Rasmus Danielsen var blikkenslager, men betalte ikke skatt. Dette tyder på at han var fattig, og den kommunale folketellingen fortalte at Rasmus Danielsen drakk. Regine Danielsen (f. 1888) giftet seg med Hans Larsen, og de har tre barn sammen i 1914, i tillegg til Torger. Men senere finnes Torger i nedre Blaasenborg hos besteforeldrene – et veldig fattig strøk i Stavanger. 

Men Torger Rikard Birkeland Larsen fikk skolegang, på tross av forholdene hjemme, og han hadde gode karakterer på skolen – langt over gjennomsnittet. Men i 5. klasse skjer det noe. Han flytter til Johannes skole, men fraværet øker, og karakterene faller til andre enden av skalaen. Torger Rikard Birkeland Larsen blir flyttet til Lindøy tvangsskole rundt 1920. Her ble gutter som var ”moralsk fordervede” isolert – langt bort fra byen. Der tilbrakte han ett år og åtte måneder – lengere tid enn det de andre guttene måtte tilbringe der. Her utførte guttene blant annet steinleggingsarbeid, som en del av datidens pedagogikk. Det å ha Lindøy på rullebladet gjorde det vanskelig å skaffe seg jobb senere, og det var noe som forfulgte deg resten av livet. Torger Rikard Birkeland Larsen klarte aldri å komme seg helt ovenpå, på tross av gode evner.

Mona Levin – jøder i Norge

Kveldens episode handler om Mona Levins far, Robert Levin. Familien Levin er jøder. Mona Levin ble født i 1939 i Oslo. Hun er utdannet skuespiller, men i 1973 ble hun ansatt som journalist i Aftenposten, et yrke hun fortsatte i. 

Mange i slekten forsvant under andre verdenskrig, men Mona Levin var liten da krigen tok slutt, og det ble snakket lite om dette hjemme hos henne. Familien bestod av faren Robert (1912-1996), moren Solveig, Mona og søsteren Sidsel. Faren Robert var en kjent pianist. Robert Levin var yrkesaktiv musiker fra 13-årsalderen. Han var sønn av handelsmann David Levin (1882–1936) og husmor Marie Scheer (1885–1954). Han gift seg i 1938 med Solveig Margrethe Bernstein (f. 1914), datter av disponent Mendel Bernstein (1890–1988) og husmor Elise Kazerginsky (1890–1966). Han mottok utmerkelser som Kommandør av St. Olavs orden og Kongens fortjenestemedalje i gull. Sidsel Levin er direktør for Jødisk Museum i Oslo.

Familien til Mona Levin kom først til Grünerløkka, der de første gang er registrert i Grünersgate 5, 3. etg. Den første slektningen som kom til Norge var Isak Jelåvitz. Han kom til Kristiania i 1898, og var gift med Esther Scheer. Hun var søster av Marcus Scheer – Mona Levins oldefar, som kom til Norge i 1902. Akkurat som nordmenn utforsket Amerika, skulle han undersøkte om det var greit å bo i Norge. I 1905 kom Olga Golde med barn til Norge, deriblant Marie – Robert Levins mor. Det fortelles at bestemor Golde var god til å fortelle, og tilpasset seg sitt nye fedreland så godt hun kunne med de midlene hun hadde. Marcus Scheer og Olga Golde hadde 7 barn – 3 mistet de før de kom til Norge. Familien bosatte seg på Grünerløkka, der jødene ofte bosatte seg. Handel var en viktig inntektskilde for dem, og jødene gikk ofte rundt med varer på ryggen, og solgte fra dør til dør. Hjemme snakket de jiddisch, mens ute snakket de norsk. Og de endret navnene sine, slik at de skulle passet bedre inn i Norge.

Olga Golde og Marcus Scheer flyktet fra dagens Litauen (tidligere Russland) i 1905. Knut Kjelstadlid mente det var ikke så langt å reise fra Russland til Norge. Etter at den såkalte Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, kunne jøder fritt reise inn i Norge. Loven ble vedtatt av Eidsvollsmennen i 1814, men ble opphevet 37 år senere. Vi følger Olga Golde videre i programmet. Hun er i Fremmedregisteret oppført med pikenavn Zamelan, og fødested Zamelan, samt at Freien har vært nevnt. Men hvor ligger Zamelan i dag? På det jødiske museet i Vilnius finner Mona Levin svar. I dag heter det Zemale. Familien bodde i en bosetning som bare inkluderte jøder. Få av dem fikk ta utdanning, og de fikk ikke eie eiendom eller være gårdbrukere. De var fattige, og hadde det vanskelig. Jødene ble ofte utsatt for det som på russisk het pogrom (betyr ”ødeleggelse” på russisk) – drap, voldtekt og ødeleggelses av eiendom. Jødene ble gjort til syndebukker for politiske og økonomiske problemer i Tyskland. 2 1/2 million flyktet fra Russland til Europa. Men tilbake til Olga Goldes far, Efroim Zjemeljan. Han finnes på valglister fra 1888 i Litauen. Også hans far, Gotlejb Zjemeljan, finnes det spor av i Zemale. Jødene eide ikke jord, og bodde som oftest i bykjernen, kristne (ortodokse) bodde på landet.

Hjemme i Norge møter Mona Levin Guri Hjeltnes på HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter). Dette senteret ligger i dag i Vill Grande, Vidkun Qvislings bolig under krigen.

Norge ble okkupert 9. april 1940. Et samarbeide mellom norsk politi og SS ble viktig for å registrer jøder i Norge. Spørreskjema ble fylt ut, og i mars 1942 fyller Mona Levins foreldre ut et slikt. Levin kjenner igjen faren Roberts håndskrift. Disse skjemaene gjorde det enkelt å arrestere jøder. All jødisk eiendom skulle tilintetgjøres. Den 26. oktober 1942 ble det utstedt arrestordre på mannlige jøder i Norge. Det finnes en oversikt over alt familien Levin eide i Gabelsgate 46, datert 15. november 1942. Faren Robert er ikke der. Har gått i dekning. Han har lagt seg inn på psykiatrisk klinikk, og greier senere å flykte til Sverige. Den 26. november 1942 kommer det melding om at alle jøder skal tas til fange. Ved hjelp av Iver Skogstad kommer de seg over grensen til Sverige. Mona får sovemedisin for å roe henne ned. Noen i gruppen vil skyte henne, da hun skriker så mye at de kan bli avslørt. Mona Levin erklæres død ved ankomst til Sverige den 29. november 1942, men hun våkner til live, og kaster opp, noe som redder livet hennes. Faren Robert venter på dem over grensen. Ved Kjeseter gjenforenes familien, et flykningesenter i Sverige. Så heldige er ikke de fleste andre i familien Levin. De er en av 522 jøder som deporteres med DS ”Donau” den 26. november 1942 fra Oslo til Auschwitz. Navnelistene viser mange kjente navn – deriblant oldemor Golde. Olga Golde Scheer er i 1941 bosatt i Langesgate 11. Reisen tar 4 døgn med båt, før de ble satt på tog til Auschwitz. 1. desember 1942, ankommer 543 jøder der. Oldemor Golde ble gasset ihjel på ankomstdagen, sammen med 132 andre kvinner og barn. Mennene ble sent i arbeidsleirer.

Leter du etter jødisk slekt, så er kirkesamfunnet ofte nevnt som "de mosaiske trossamfunn".

Ønsker du å se programmet igjen, kan du gå inn på NRK.

App for gotisk håndskrift

Skjermbilde 2015-01-14 kl. 20.35.26Digitalarkivet sier: "Den populære nye appen for gotisk handskrift er nå tilgjengeleg i PC-versjon. Og du kan framleis laste han ned gratis frå App Store og Google Play.

I appen får du hjelp til å lese og forstå gotisk handskrift, og du kan sjølv prøve å skrive bokstavar, slik du ser i dømet over. Du finn appen på http://gotiskhaandskrift.arkivverket.no.

Appen kan også fungere som eit oppslagsverk dersom du står fast på ord i Digitalarkivet. Det faglege innhaldet står Knut Johannessen for, kjend frå lærebok og mange kurs."

Men det finnes fortsatt et annet kurs i gotisk skrift på siden Historisk institutt, UiB/Statsarkivet i Bergen 1999.

Skjermdump fra Digitalarkivet.no.

Ny bok om slektsgranskning

9788241910791Nå kan du skaffe deg boka "På sporet av familien".

Denne boken beskriver de viktigste slektshistoriske kildene, og viser deg hvordan du kan søke etter din slekt ved hjelp av ulike kilder på Internett og i arkiver. Boken har blant annet et kapittel om metoder og teknikker som du kan bruke for å finne frem til din slekt. Den inneholder praktiske eksempler der slektsgåter er løst. DNA og slektsgransking er et tema i rivende utvikling, og boken har også et kapittel om dette.

På sporet av familien: Kilder og metoder i slektsgransking har også oppgaver med svar på hvordan du kan løse disse. Noen av oppgavene kan du bruke til å finne din egen slekt.

Du kan også kjøpe eller bestille boken i bokhandelen.