9788241910791Den 13. januar 2015 kommer boken "På sporet av familien". Forhåndbestill boken nå, eller få en forsinket julegave!

Denne boken beskriver de viktigste slektshistoriske kildene, og viser deg hvordan du kan søke etter din slekt ved hjelp av ulike kilder på Internett og i arkiver. Boken har blant annet et kapittel om metoder og teknikker som du kan bruke for å finne frem til din slekt. Den inneholder praktiske eksempler der slektsgåter er løst. DNA og slektsgransking er et tema i rivende utvikling, og boken har også et kapittel om dette.

På sporet av familien: Kilder og metoder i slektsgransking har også oppgaver med svar på hvordan du kan løse disse. Noen av oppgavene kan du bruke til å finne din egen slekt.

Dette blogginnlegget er noen av mine refleksjoner over innlegget Vrien formor – Hvem er hennes mor og hvor er hennes fødsel nedtegnet?på bloggen til Cathrine Apelseth-Aanensen.

Blogginnlegget til Apelseth-Aanensen mangler for det første lenker til de ulike kildene, noe som med fordel kunne vært lagt til før det ble publisert. Det er for det andre mange magefølelser og antagelser her, men la meg prøve å samle noen av trådene. Innlegget har vært drøftet på blant annet Slektshjørnet på Facebook, og jeg tillater meg å samle noen av funnene derfra her.

Utgangspunktet for innlegget er Hellene Sofie Johanne Laurentia Rist (ca. 1795-1844). Faren skal ha være Johannes Laurentius Rist, men det begrunnes ikke i dette innlegget hvorfor de er så sikre på at han er faren. Det er også nevnt at det antas å være sterke bånd til familien Juel/Rosenkranz. Maren Juel (1749-1815) var gift med Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762-1838).

Konfirmasjon

Men la oss se litt på fakta. Første gang vi finner Helene Rist med sikkerhet, er ved konfirmasjonen den 1. oktober 1809 i Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten. Hun er 15 år, og det står “hos Rosenkrantz”. Det er også tidligere nevnt at Karen Rosenkranz (16 år i 1809) som står øverst på denne konfirmantlisten var datter av Marcus Gjøe Rosencrantz. Store norske leksikon nevner han som “godseier, trelasthandler, embetsmann og politiker” – altså en mann med makt og innflytelse.

Marcus_Gjøe_Rosenkrantz_OB.00015

Marcus Gjøe Rosenkrantz

Militære

Ser vi nærmere på hvor Helene Rist er konfirmert, Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten, så forbinder jeg ”garnison” med militære. Så var faren hennes offiser? Olai Ovenstad har skrevet en militærbiografi (1628-1814) i to bind, som finnes på Norsk Slektshistorisk Forening sin hjemmeside. Se bind to, side 312.

Der finnes tre ved navn Rist – Ditlev Vibe Rist, Ferdinand Johan Dietrich Rist og Jonas Rist (1731-1820). Sistnente var kammeråd og tollkontrollør ved sin død. Men hos Ovenstad står forkortelsen Regt. aud ved S. Fjeldske gev. inf. reg. 18/5-1760, noe som skulle jeg får til å bli regimentsauditør ved Søndenfjeldske infanteriregiment. På Wikipedia beskrives en auditør som ”En auditør var en militær embetsmann med plikt til å arbeide med den militære rettspleien. Før 1804 krevde ikke stillingen høyere juridisk utdannelse.”

Jonas Rist var gift med Anna Elisabeth Johansdatter Leith, men ingen barn er nevnt hos Ovenstad. Ingen av de to andre hos Ovenstad ved etternavn Rist er barn av Jonas Rist.

Flytting

Sannsynligvis flytter Husjomfru på Hafslund, Helene Rist (nummer 137) den 7. mars 1818 fra Skjeberg til Fredrikshald.

Marcus G. Rosenkrantz var bosatt på Hafslund til 1825, og Helene Rist må ha bodd der.

Ekteskap

Den 13. mars 1818 giftet Jomfru Helene Sophie Rist (23 år) seg med ungkarl og blikkenslagermester Wilhelm Bredal (22 år) i Fredrikshald (Halden). Ingen fedre er nevnt ved vielsen, men Stang og Hansen var forlovere ved vielsen. Her brukes for første gang to fornavn – Helen Sophie. Forloverne kan også ha vært av betydning. Det er også en anmerkning om at de er viet “i huset”, og et skifte er nevnt. “I huset” betyr at de har fått tillatelse til å gifte seg utenfor kirken, og dermed må ha søkt om kongellig bevilling.

Barn

Alle barn av Wilhelm Bredal, senere nevnt som Wilhelm Engdal Bredal, og Helene Rist er født i Moss. Under finner du en liste over barna, og hvilke navn som er nevnt for moren for hver fødsel.

  1. Johan Georg, 02.01.1819 - Hellene Leonore Rist
  2. Eleonore Rebecca, 21.07. 1820 - Hellene Sophia Rist
  3. Helmine, 17.02. 1822 - Hellene Laurentia Rist
  4. Christian, 31.03. 1823 - Helene Rist (døde innen kirken)
  5. Karen Magrethe, 15.02.1824 - Hellene Rist
  6. Christjana Frederikke, 25.03. 1825 - Hellene Rist
  7. Peter Eliasen, 27.08.1827 - Eleonore Helene Rist

Barna er født relativt tett, så det er mulig at Helene hadde amme, og ikke ammet barna selv. Helene bruker ulike fornavn – Leonore, Sophia, Laurentia og Eleonore – alle i kombinasjon med Helene, eller Helene alene. Navnene Leonore, Laurentia og Eleonore har aldri vært nevnt tidligere.

Far og sønn Rist

Men tilbake til Johan Laurits Rist, som er antatt å være Helenes far. Johannes Laurentzius ble født 15. mars 1776 av foreldrene Auditeur og Controleur Jonas Rist og Kjæreste Anna Elisabeth Leth. Tre ved navn Stang er blant fadderne. 

Den 15. april 1792 ble Johan Laurentius Rist konfirmert som nummer en i Drøbak kirke.

Ved folketellingen 1801 bor Jonas Rist, 70 år, i Adelgaden i Fredrikshald. Han er enkemann etter andre ekteskap, og tittelen hans er ”Kammerraad, forhen controleur, nu pensionist”. Sammen med ham bor blant annet svigersøster (svigerinne) Cathrine Maria Stang, 64 år, men jeg har ikke gått nærmere inn på alle slektsforhold mellom Rist og Stang, men dette kan undersøkes nærmere. Men Johan Laurits Rist finner jeg ikke i folketellingen 1801. Men på samme tid er det tatt opp en folketelling i Danmark, og i Steengade 23, Helsingør Købstad, Lynge-Kronborg, Frederiksborg bor tienestefolk og kiøbmands karl Johan Lauritz Rist, 25 år (født 1776). Han er enslig.                               

I 1817 er det tatt opp et valgmanntall i Fredrikshald. Der finner jeg  Johan Laurits Rist, kjøbmann og Jonas Rist, som er kammeråd.

Jonas Rist er også nevnt i en oversikt over Tollere gjennom 300 år 1563-1886

Jonas Rist død 11. desember 1820 i Halden i en alder av 89 ½ år.

Kjøbmann Johan Laurits Rist døde 80 år gammel 15. april 1856 i Halden, og ble gravlagt 22.04.1856.

Helene Rist – dødsfall og skifte

Helene Bredahl, født Rist døde 10. august 1844 på Løken gård, bare 49 år gammel, og ble gravlagt i Rygge kirke den 16. August s.å.

Det ble holdt en skifteforretning etter “afdøde Madam Helene Sophie Johanne Laurentzie Bredahl født Rist af Gden Löchen i Rygge Sogn begyndt 7 april 1845 og sluttet 4 juni 1847.”

Hvem var foreldrene?

Det er ingen tvil om at Helene Rist hadde en sterk tilknytning til Marcus Gjøe Rosenkrantz. Men hvorfor? Var han faren og betalte Rist for å bli oppført som far? Siden fødselen ikke er funnet med sikkerhet, er dette usikkert. Legges fornavnene Johanne og Laurentzie til Helene Sophie for å peke på hennes tilknytning til Johan Laurits Rist. For hvordan er egentlig forholdet mellom Rist og Rosenkranz?

Johan Laurits Rist befinner seg i Danmark i 1801. Kan Helene Rist være født i Danmark, eller er det ”vår” Hellene Sophie som er født uekte i Drøbak, og døpt den 10. mars 1793 av foreldrene Berthe Hansdatter og Johan Laurentius? Det faktum at Johan Laurentius Rist er konfirmert i Drøbak i 1792 styrker muligheten for dette.

Sannsynligvis er moren død eller av en eller annen grunn uegnet til å ta vare på henne. Det var heller ikke enkelt å være alenemor på denne tida.

Vanligvis giftet bruden seg på sitt fødested. Men Helene Rist flytter fra sine foresatte som er bosatt i Skjeberg, og til Halden kun dager før vielsen, og blir gift der. Det er ingen kommentarer om at hun kom fra et annet prestegjeld i kirkeboka.

Men kan et skifte gi svar? Jeg har ikke finlest skifte etter Helen Rist , men det hadde kanskje gitt et hint videre. Det kan også være verd å lete etter skifter etter antatt bestefar Jonas Rist, antatt far Johan Laurits Rist, samt Juel og Rosenkranz.

Jeg mener at dette er fortsatt et litt åpent spørsmål om hvem som var foreldrene til Helene Rist. Kanskje kan en DNA-test føre til noen svar dersom man kan finne etterkommere etter Rist og Rosenkranz.

Noen stater i USA kjører en strengere politikk enn andre når det gjelder å få ut dødsattester. New York er kjent for å være vanskelig. Der må du ha et blodsbånd, og rett til å få ut opplysningen om den du leter etter, for å få utlevert en dødsattest. Men finnes det andre måter å gjøre dette på? En mulighet er New York Times. Der kan du være heldig å finne nekrologen (obit). Men dersom vedkommende ikke hadde nære slektninger i New York, er det ikke sikkert det er satt inn i avisen at han eller hun døde.

Bodde de i Brooklyn, kan du prøve Brooklyn Eagle. Det finnes også en database for italienere i New York som faktisk har en del nordmenn på lista si. En annen mulighet er kirka de tilhørte. Adresser finnes i passasjerlister, folketellinger og adressebøker. Fantes det en luthersk kirke i nærheten av der de bodde? Det finnes også en del kirkebøker fra Den Norske Sjømannsmisjonen i Digitalarkivet. Bruk funksjonen Finn kilde, og gjør et Fritekstsøk på "Den Norske Sjømannsmisjonen".  I tillegg kan det finnes opplysninger på Familysearch.org. Alle disse kildene er gratis.

Dersom dette ikke fører frem, er et alternativ å betale for å lete etter slekt. Ancestry.com kan gi treff, men ikke nødvendigvis. Kirkebøker fra den Den lutherske kirka i USA (ELCA) kan du finne på www.archives.com.

DIS-plakat_A4_2014Vi vil være til stede på Slektsforskerdagen i Oslo den 25. oktober 2014. Du finner oss i andre etasje, stands 15 - se kart.

Tema: «Det skjedde i 1814»

Arrangør: DIS-Oslo/Akershus
Sted: Riksarkivet, Sognsvann, Oslo
Tid: 10:00 - 16:00

Det blir salg av bøker, og vi kan hjelpe til med slektsgransking.

 

Merk at det snart kommer en ny bok - På sporet av familie. Kilder og metode. Boken er forventet i salg 1. desember 2014.

Korrektur er viktig når du skriver bok. En annen person med gode kunnskaper i det språket manuset er skrevet på, setter seg godt til rette med rødpennen på jakt etter dine skrivefeil og uklarheter. Etterhvert kommer det tilbake til deg som har skrevet manuset, og du må se om du er enig i det som er kommentert og rettet. Kanskje må du ta noen dype åndedrag og vente tre dager før du makter å ta fatt på jobben. Men i det du setter deg ned, vil du se at det er ikke så ille som du tror.

Enten du skriver artikler, bok eller kanskje en slektsbok, er det viktig å få andre til å lese korrektur. La noen sette farge på det du har skrevet, og se på det som et oppfriskende maleri i hverdagen. For kan det annet enn bli bedre enn det det var? Noen avsnitt hører kanskje ikke hjemme der du har skrevet det inn, men du ser det ikke. Du har jobbet så mye med manuset at for deg er det helt logisk. For en som kommer utenfra kan det virke helt håpløst at et avsnitt står der det gjør. Jeg har selv holdt foredrag med utskrift av et manus i hånd, og tenkt: "Men dette gir jo ingen mening". Og slik kan det være for den som kommer utenfra og leser.

Så når du skriver - la noen lese korrektur!