Bygdebokssamlinger

IMG_3441Bygdebøker er sekundærkilder, men kan være et godt hjelpemiddel på jakt etter slekta. Men sjekk alle opplysningene mot originaler. Og av og til kan du finne godbiter der om slekta, som du kanskje ikke hadde funnet andre steder. Bygdebokforfattere får en temmelig unik innsyn i det materialet som finnes, og samler dette til en bok.

Lokale bygdebøker finnes gjerne på ditt bibliotek, men av og til har jeg behov for å sjekke bygdebøker fra andre distrikter. Mange bygdebøker er digitalisert, men fortsatt er mange kun å finne i papirutgaver. Lang de fleste av de som er digitalisert finnes på www.bokhylla.no, men ikke alle. Noen ligger på egne hjemmesider. Det finnes flere oversikter over bygdebøker, og Slektshistorie-Wiki og Slekt1.com er to steder du kan få en oversikt over disse. Du kan fjernlåne bygdebøker fra ditt eget bibliotek, men da må du regne med å vente noen dager på bøkene.

Nasjonalbiblioteket, Riksarkivets lesesal og Deichmanske hovedbibliotek har mange bygdebøker, men det kan lønne seg å sjekke databasene deres først. Det er ikke sikkert de har boka du trenger, eller den er ikke tilgjengelig. I tillegg finnes det mange bygdebøker i biblioteket hos Norsk Slektshistorisk Forening i Oslo – se www.genealogi.no

Her er databasene deres:

Sommeraktivitet – familiefoto

Mange av oss har en skuff eller et album med gamle familiebilder, der kanskje halvparten er ukjente. Denne sommeren har vi brukt litt tid til å identifisere noen av dem. Det kan være lurt å stille noen spørsmål i forbindelse med identifikasjon av bilder:

  • Hvem er med på bildet?
  • I hvilken anledning er bildet tatt?
  • Kan andre i slekta hjelpe til med å identifisere personer?
  • Kan andre kilder underbygge opplysninger om personer på bildet?
  • Kan vi identifisere bildet på andre måter?

famseimhol1Et bilde kan identifiseres gjennom å finne frem til fotograf, studiointeriør, klesdrakt og alder på personer på bildet.

Albumet vårt forteller at dette bildet er av familie Seim i Hol, Hallingdal. Fotografen er A.E. Grøvo i Hol. Et lite søk på Internett ga meg denne informasjonen:

A.E. Grøvo (1892-1961)  ble født på garden Grøvo i Hovet. Han gikk på Voss Kunst og Håndtversskole. Arne Grøvo ble gift med Guri Bakkegaard som var niese til fotograf  L.K. Ødegaard. Grøvo begynte sin fotoforretning i en brakke på Geilo. I 1923 bygde han hus, fotoatelier og butikk i Geilo sentrum. I begynnelsen av 50-årene overtok sønnen Nicolay og hans kone Agnes. Seinere ble også deres sønn Nils Erik og datteren Åse Gry  med i denne fotoforretningen.
Familiebilder og gruppebilder var veldig populære.  Grøvo lagde prospektkort fra hele Hol kommune, Uvdal, Gol, Aurland og Hardangervidda.
Hele A.E. Grøvos billedarkiv består av 11000 bilder og er i sin helhet kopiert og arkivert i Hol Bygdearkive
. Kilde: A.E. Grøvo

Men tilbake til bildet. Da vet vi at det er tatt en gang etter 1892. Denne familien består antagelig av mor, far og seks barn. Fem av dem er med sikkerhet jenter. Den som sitter på fanget kan være en gutt. Folketellingen 1910 forteller om familien på Seim, og det bor tre generasjoner på gården. Knut B. Seim er husbonden, men det bor også en Torstein K. Seim der med familie. I Hol bygdebok fant jeg en familie på Seim som kan passe, men jeg har så langt ikke nok bevis. Men bildet kan være tatt rundt 1920, og familien kan være Torstein Knutsen Seim (1885-1963) og kona Sigrid Olsdatter Nestegard (1883-1944) med barna Guri (1909), Mari (1910), Anna (1912), Dordei (1914), Sigrid (1916) og Knut (1918) som sitter på fanget. Familien hadde tre barn til, som i tilfelle må være født etter at bildet ble tatt. Kilde: Folk og fortid i Hol. 3 : Ætt og eige, side 417-418. Disse hadde fem jenter først og så en sønn. 

Hele arkivet etter Grøvo ligger på Internett, og dette bildet er med, og datert 1915-1920 – se Hol Bygdearkiv. Dermed er selve dateringen omtrent rett.

Send gjerne inn forslag via Kontaktskjemaet dersom dere har synspunkter.

Sommeraktivitet – gårdsbesøk

IMGP0511Etter en hel vinter med slektsgransking burde du ha en god oversikt over de ulike gårdene som dine forfedre kom fra. Så da er det ut på tur! Ta deg en runde i forfedrenes lokalmiljøet – gårdene, gravplassene, lokalsamfunnet. Ta med deg et gammelt kart og et nytt, og GPS/smarttelefon. Hvor bodde de? Hvordan levde de? Hva levde de av? Hva dyrket de? Besøk gjerne et lokalt museum for å få svar. Dette gir deg en bedre oppfatning av avstander og hvordan det var. Opplysningene kan du registrere i appen NorSlekt, som har mulighet for å legge inn GPS-punkter.

For å finne frem til riktig gård, kan du begynne med folketellingene. Eksemplet nedenfor er henta fra Folketellingen 1910, og gården Karlstad i Biri. Matr.nr/Gnr er 53, og Løpenr/Bnr er 1. I 1886 kom det en gårdsmatrikkel som endra gårdsnummereringen fra matrikkel og løpenummer til gårds- og bruksnummer. I bygdeboka for Biri, bind 3, side 175 finner vi 53. Karlstad. Bygdeboka er bygd på gårdsnummer, så da vet vi at dette er samme gård. Matrikkelen 1886 finnes i Registreringssentral for historiske data. Et søk på gårdsnavn "Karlstad" og fylke "Oppland" gir flere treff, der 53/1, Karlstad øvre er ett av dem. Nå får vi opplyst at gammelt matrikkelnummer er 73, og gammelt løpenummer er 114 for Karlstad. Da kan du selv gå til  folketellingen 1865, og finn ut hvilket nummer som er oppgitt der!

Skjermbilde 2015-07-08 kl. 21.32.40

 

 

Kilde: Folketellingen 1910 i Digitalarkivet.no

Skjermbilde 2015-07-08 kl. 21.48.00

 

 

 

 

Kilde: Matrikkel 1886 i RHD

Sommeraktivitet – gravminner

Oslogravsteiner2011 078Har du fått noen sommerminner enda? Jeg har fått mitt første skrubbsår denne sommeren. Av en gravstein. For flere år siden stod jeg til knes i en grav. Myr. Det var derfor kirkegården kun ble brukt en kort stund. Kistene fløt opp igjen. 

Sommeren er tida for å besøke kirkegårder og gravlunder. Sjekk slektsopplysningene dine, og se om du kan jakte på gravsteiner i sommer. Inskripsjonen kan gi utfyllende opplysninger til de opplysningene du allerede har, men som med alt annet – sjekk opplysningene. 

Gravminner er gjerne dekorative også, og dekoren kan fortelle deg noe om selve gravsteinen – perioden den ble laget, om yrke eller tro. 

DIS-Norge (velg Gravminner til høyre) har en database med oversikt over gravminner. Bruk gjerne denne for å finne gravsteinene før du legger ut på tur.

Foto: Liv Marit Haakenstad

Papirløse tilstander

Det har vært mange spådommer om papirløse tilstander etter at dataen gjorde sin inntogsmarsj, men hva skal vi gjøre når det blir store mengder dokumenter? Slektsgransking kan fort bli mye papir, og det er ikke bestandig man vet hvordan man skal arkivere alle papirene. Men våger du å gå til papirløse tilstander, finnes det noen muligheter.

Paper3

Paper 3 er et alternativ. Programmet finnes for både Mac og Windows,  iPhone/iPad og en Online-versjon. Prisen er heller ikke for stiv. Til sammenligning koster konkurrenten NVivio en god del mer.

I Paper 3 kan du søke etter dokumenter, importere og organisere ulike dokumenter, skrive og sitere. Når du leser dokumenter, kan du utheve eller sette inn kommentarer – det som på engelsk kalles ”annotation”. Du kan dra dokumentene dine inn i programmet, og gi dem nøkkelord (keywords). Senere kan du hente opp igjen de dokumentene som har ett bestemt nøkkelord. Det er også mulig å hente dokumenter rett fra Internett og inn i programmet. Flere nettleser har en egen plug-in, som du kan finne fra programmet. Ved å installer den som passer nettleseren din,  kan hente nettsider rett inn i programmet ved å klikke på en knapp. 

Du kan legge inn flere opplysninger om dokumentet. Klikker du på ”i” i høyre kolonne, vil du under ”Published” kunne legge inn en dato for når dokumentet ble opprettet. Det kan være en ide å endre denne datoen til det opprinnelige dokumentets dato – f. eks. at du legger inn en folketelling fra 1910, og gir denne datoen 01.12.1910, og ikke dagens dato. Denne metoden vil gi deg en kronologisk oversikt over dokumentene dine.

Paper 3 har en intern søkemotor. Denne tråler Internett på en litt annen måte enn Google, og du kan få andre treff enn ved vanlige Google-søk. Det er mulig å velge fra en liste hvilke søkemotorer, og du kan gjøre ulike valg med tanke på søkeord. Men du kan ikke legge inn egne søkemotorer. Programmet lagrer Internettsider automatisk som PDF dersom dette er mulig.

Databasen kan legges lokalt eller i Dropbox, men vi valgte å legge denne lokalt på PC-en, da Dropbox-løsningen synes litt ustabil. Men skal du dele samlingen mellom flere enheter, må du bruke Dropbox som mellomledd. Du kan også eksportere hele samlingen din til EndNote.

Programmet kan prøves i 30 dager. Det er flere muligheter i programmet som må utforskes på egenhånd.