Sommeraktivitet – gravminner

Oslogravsteiner2011 078Har du fått noen sommerminner enda? Jeg har fått mitt første skrubbsår denne sommeren. Av en gravstein. For flere år siden stod jeg til knes i en grav. Myr. Det var derfor kirkegården kun ble brukt en kort stund. Kistene fløt opp igjen. 

Sommeren er tida for å besøke kirkegårder og gravlunder. Sjekk slektsopplysningene dine, og se om du kan jakte på gravsteiner i sommer. Inskripsjonen kan gi utfyllende opplysninger til de opplysningene du allerede har, men som med alt annet – sjekk opplysningene. 

Gravminner er gjerne dekorative også, og dekoren kan fortelle deg noe om selve gravsteinen – perioden den ble laget, om yrke eller tro. 

DIS-Norge (velg Gravminner til høyre) har en database med oversikt over gravminner. Bruk gjerne denne for å finne gravsteinene før du legger ut på tur.

Foto: Liv Marit Haakenstad

Papirløse tilstander

Det har vært mange spådommer om papirløse tilstander etter at dataen gjorde sin inntogsmarsj, men hva skal vi gjøre når det blir store mengder dokumenter? Slektsgransking kan fort bli mye papir, og det er ikke bestandig man vet hvordan man skal arkivere alle papirene. Men våger du å gå til papirløse tilstander, finnes det noen muligheter.

Paper3

Paper 3 er et alternativ. Programmet finnes for både Mac og Windows,  iPhone/iPad og en Online-versjon. Prisen er heller ikke for stiv. Til sammenligning koster konkurrenten NVivio en god del mer.

I Paper 3 kan du søke etter dokumenter, importere og organisere ulike dokumenter, skrive og sitere. Når du leser dokumenter, kan du utheve eller sette inn kommentarer – det som på engelsk kalles ”annotation”. Du kan dra dokumentene dine inn i programmet, og gi dem nøkkelord (keywords). Senere kan du hente opp igjen de dokumentene som har ett bestemt nøkkelord. Det er også mulig å hente dokumenter rett fra Internett og inn i programmet. Flere nettleser har en egen plug-in, som du kan finne fra programmet. Ved å installer den som passer nettleseren din,  kan hente nettsider rett inn i programmet ved å klikke på en knapp. 

Du kan legge inn flere opplysninger om dokumentet. Klikker du på ”i” i høyre kolonne, vil du under ”Published” kunne legge inn en dato for når dokumentet ble opprettet. Det kan være en ide å endre denne datoen til det opprinnelige dokumentets dato – f. eks. at du legger inn en folketelling fra 1910, og gir denne datoen 01.12.1910, og ikke dagens dato. Denne metoden vil gi deg en kronologisk oversikt over dokumentene dine.

Paper 3 har en intern søkemotor. Denne tråler Internett på en litt annen måte enn Google, og du kan få andre treff enn ved vanlige Google-søk. Det er mulig å velge fra en liste hvilke søkemotorer, og du kan gjøre ulike valg med tanke på søkeord. Men du kan ikke legge inn egne søkemotorer. Programmet lagrer Internettsider automatisk som PDF dersom dette er mulig.

Databasen kan legges lokalt eller i Dropbox, men vi valgte å legge denne lokalt på PC-en, da Dropbox-løsningen synes litt ustabil. Men skal du dele samlingen mellom flere enheter, må du bruke Dropbox som mellomledd. Du kan også eksportere hele samlingen din til EndNote.

Programmet kan prøves i 30 dager. Det er flere muligheter i programmet som må utforskes på egenhånd. 

Tre folketellinger som pdf

Nå er tre av folketellingene lagt ut som pdf i Digitalarkivet. Dette gjelder 1801, 1865 og 1900, og den transkirberte versjonen. Men finner du ikke det du leter etter, kan dette være løsningen. For av og til kan navn være stavet på de underligste måter, og da hjelper det ikke bestandig med all verdens søkemuligheter.

Nedenfor ser dere et utsnitt av folketellingen 1900 fra Biri:

Skjermbilde 2015-04-03 kl. 13.31.25

Kildekritikk

"Kildekritikk er å vurdere kilden med tanke på troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet (Kildekritikk 2008). Du må med andre ord være kritisk til den kilden du har foran deg, og tolke den. Stoa og Sandberg (2007:30) sier at det er viktig at vi skiller mellom det sikre, det sannsynlige og det mulige." Slik starter et kapittel om kildekritikk i boken På sporet av familien (2015, s. 39) av Liv Marit Haakenstad.

Kildekritikk er å vurdere det dokumentet du har foran deg. Eller du kan ha blitt fortalt en historie da du var liten? La oss ta et lite eksempel. Dersom bestemor hadde skrevet om en fødsel, og når det skjedde, er hun en primærkilde, da hun var til stede under hendelsen (fødselen). Men dersom bestefar var på fiske, kom hjem, og snakket med bestemor i etterkant, så er han en sekundærkilde for det som skjedde. Og når går han til presten og oppgir datoen for fødselen, husker feil dato, eller presten skriver feil dato i kirkeboka – hvem skal vi tro på? For vil du stole mer på en kirkebok (primærkilde) enn noe bestemor fortalte? I dette tilfellet er ikke kirkeboka primærkilden. Eller er den primærkilde i det hele tatt? Her vil den være en tertiærkilde etter mitt syn. Ofte vil det bli stående ved det som er skrevet i kirkeboka – selv om det er feil. 

Enkelte kirkebøker er veldig rotete skrevet. Det kan være datoer om hverandre, ja til og med hendelser fra andre år kan være ført inn i etterkant. For meg gjør dette kirkeboka mindre troverdig. Har presten egentlig fått med alt? Hva mangler? Og du bør lete et godt stykke fremover i tid for se om hendelsen er ført inn senere. Men det kan også være rotete skrevet ved at presten har gått tom for sider på enkelte hendelser i skjemabøkene. Da krysser han ut overskriften der det er ledige sider, og endrer den til den han mangler sider for. Ofte ser man at "Ut- og innflyttede" er strøket over, og inneholder f.eks. fødsler. Dette gjør det vanskelig å finne alle sidene.

Er du usikker på om alt er med? For å få en rask oversikt over innholdet i kirkeboka, kan du lese Soknehistorikk for den aktuelle kirkeboka. Der skal det stå mer detaljert hva de enkelte kirkebøkene inneholder. Men det kan være du må bla deg gjennom hele kirkeboka…

Sjømannskirken i New York

USANewYorkhost2013 432_111PionerStreetaged kopi10New York ble egen sjømannsstasjon fra 1878, og året etter ble det prestebolig og kirke på adressen 111 William Street i Brooklyn. Senere ble adressen endret til 111 Pioneer Street, ikke langt fra dokkene der norske skip kom inn –  Erie Basin og Atlantic Dock. I 1927 ble en ny kirke kjøpt for å virke som sjømannskirke. Denne hadde adressen 33 First Place, og var tidligere Westminster Presbyterian Church. Endringer i norsk sjøfart gjorde at det ble naturlig å flytte sjømasnnskirken til Manhattan i 1984. I dag ligger sjømannskirken på 317 East 52nd Street.

Det finnes også et arkiv der, The NIA Research Center. Dette finner du på biblioteket på Inger and William Ginsberg. Der kan du finne material knyttet norske sjømenn og innvandrer, særlig til Manhattan og Brooklyn.

Kilder: 
http://sjomannskirken.no/new-york/om-oss/historien/ 
http://www.niahistory.org/about.htm

Kirken på 111 Pioneer Street, Brooklyn. Foto: Liv Marit Haakenstad