Panterregisteret

Panterregistrene er kanskje ikke den første kilden du gir deg i kast med. Men med litt trening i gotisk skrift, og forståelse av hva disse registrene kan gi deg av kunnskap, kan dette være en utmerket utfyllende kilde.

Om pantebøker og panteregister
Pantebøkene er en yngre serie i Statsarkivene enn tingbøker og skifteprotokoller. Dette gjelder alle dokumenter knyttet til fast eiendom, som skjøter, kjøpekontrakter, skyldsetninger (matrikulering, å fastsette skatten) eller skylddelinger. En skylddeling er en fradeling av en eiendom fra hovedbruket. En slik fradeling av bruk vil ha en form for grensebeskrivelse, men denne er det ikke sikkert du vil finne tilbake til uten videre, da viktige landemerker kan ha forsvunnet i dag (som for eksempel at grensen går langs noen ripsbusker) .

Pantebøkene ble ført kronologisk på tinglysningdatoen. Fra 1738 ble det påbudt å føre pantebøker, samtidig som det ble krevd at det ble ført et register over all fast eiendom (real- register). De eldste bøkene er gjerne ført alfabetisk på fornavnet til den personen som er nevnt i dokumentet, men etter 1738 ble dette ført på eiendommen. Da ble registrene skrevet kronologisk etter matrikkel- og løpenummer, senere etter gårds- og bruksnummer. Panteregistrene er enten et register i selve panteboken (de eldste bøkene), eller egne protokoller med registre. Disse er kalt realregistre eller realpanteregistre. Etter 1800 ble registrene ført fastere og mer systematisk.

Pantebøkene starter på slutten av 1600-tallet. Du finner dem på www.arkivverket.no/URN:tl_read
Kilde: Haakenstad, L.M., På sporet av familien, 2015, s. 192.

Slektsskapsforhold
Det er mulig å lese en god del ut av panteregisteret, men sjekk opplysningene mot panteboka eller andre kilder. Vi har funnet feil i panteregisteret. I eksemplet nedenfor har vi merket ut der det står noe om slektsskap. Her er det både sagt noe om hvem som er sønn av hvem, hvem som har vært gift med hvem, og vi har i andre panteregistre funnet opplysninger om hvem som er søsken. Dette kan være veldig nyttig nedover på 1700-tallet da kildene blir færre, og kirkeboka ikke er ført så utfyllende som litt ut på 1800-tallet.BiriPanteregister kopi 2

Eksemplet er hentet fra Panteregister fra Biri på slutten av 1700-tallet, og begynnelsen av 1800-tallet. Kildeinformasjon: Protokollnummer: 13, Sted: Toten sorenskriveri, Biri tinglag, Oppbevaringssted: SAH Merknader: Realpanteregister – Biri. Alfabetisk. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13754&uid=ny&idx_side=-63

Bastian Svendsen avskrifter

Bastian Svendsen (1795-1865) var lærer, klokker og personalhistoriker. For flere år siden kom jeg over denne samlingen da jeg jobbet med en presteslekt (geistlige) i Nord-Aurdal. Svendsen laget en oversikt over geistlige i Hamar og Christiania stift, Håndskrevne biografiske opptegnelser over geistlige i Hamar og Christiania stift. Det skal kun finnes to eksemplarer av denne samlingen – det ene ved Statsarkivet i Hamar, og det var denne jeg var så heldig å fikk bla i den gangen. I alt var det 19 bind, som finnes i Bokhylla i Digitalarkivet, men det er usikkert hvor bind nummer 1 for Christiania befinner seg. Alle bindene ligger hver for seg.

Norsk biografisk leksikon sier følgende om verket: «Det et meget viktig og stadig benyttet kildeskrift både for personal- og lokalhistorien; men da det også inneholder en god del feilaktige opplysninger, må det brukes med kritikk og varsomhet. (…) Brukt med forsiktighet er imidlertid hans verk et meget betydelig arbeide, som norsk personalhistorie alltid vil stå i takknemlighetsgjeld til.» (Norsk biografisk leksikon, bd. XV, 1966, s. 344)

Skjermbilde 2015-12-27 kl. 13.33.13

Skjermdump fra Biografiske efterretninger om geistligheten i Hamars Stift. VI. Toten og Valdres (og Land), s. 241 av Bastian Svendsen i Digitalarkivet.no. Her opplyses det hvor vedkommende tjenestegjorde, hvem han var gift med, barn osv.

Vi har tidligere skrevet om Lassens samlinger. Dersom det er opplyst at en person var geistlig ansatt der, og han var ansatt i Hamar eller Christiania stift, er dette en mulighet for å finne flere opplysninger om denne personen.

Lassens samlinger

Når man leter etter slekt, kan man av og til komme borti navn som ikke er patronym (farsnavn). Navn som Fischer, Cock og Wibe er eksempler på dette. Mange av dem har en utenlandsk klang, og flere vil nok ha en utenlandsk opprinnelse.

Wilhelm Theodor Alexander Lassen (1815-1907) var prestesønn fra Gran i Oppland. Lassen var utdannet cand.jur. 1837, og jobbet senere som embetsmann, som kopist i Revisjonsdepartementets postkontor, fra 1838 til han ble pensjonist. Men ved siden av dette, hadde han en stor interesse for slektsgransking.

Det finnes en samling på 84 bind etter han med personalhistorie, privatarkiv nummer 51 i Riksarkivet. Digitalarkivet sier dette om Lassens samlinger: ” Opplysningene er dels hentet fra arkivstudier, dels fra aviser (særlig Morgenbladet). Hovedmengden er alfabetisk ordnet etter slektsnavn, men det finnes også en betydelig serie med utdrag fra kirkebøker, ordnet etter prestegjeld. Disse notatene er for det meste gjort under Lassens besøk på prestegårdene, der protokollene ennå ble oppbevart. I tillegg til de personalhistoriske samlingene inneholder arkivet Wilhelm Lassens private papirer, bl.a. regnskapsbøker, dagbøker (på fransk) og egen korrespondanse; dessuten dokumenter vedrørende Henrik Wergeland, Lassens famile og Gran prestegård mm. Ved Lassens død ble materialet gitt til Riksarkivet som testamentarisk gave.”

Skjermbilde 2015-12-19 kl. 21.07.18

Eksempel fra Lassens samlinger for familien Fischer. Kildeinformasjon: Lassens samlinger, Personalhistoriske samlinger, Personalhistorie, ordnet etter slektsnavn, bind 13 (RA/PA-0051/F/Fa), 0-, oppb: Riksarkivet. Merknader: Faa-Flø Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/40134/186/