Noen stater i USA kjører en strengere politikk enn andre når det gjelder å få ut dødsattester. New York er kjent for å være vanskelig. Der må du ha et blodsbånd, og rett til å få ut opplysningen om den du leter etter, for å få utlevert en dødsattest. Men finnes det andre måter å gjøre dette på? En mulighet er New York Times. Der kan du være heldig å finne nekrologen (obit). Men dersom vedkommende ikke hadde nære slektninger i New York, er det ikke sikkert det er satt inn i avisen at han eller hun døde.

Bodde de i Brooklyn, kan du prøve Brooklyn Eagle. Det finnes også en database for italienere i New York som faktisk har en del nordmenn på lista si. En annen mulighet er kirka de tilhørte. Adresser finnes i passasjerlister, folketellinger og adressebøker. Fantes det en luthersk kirke i nærheten av der de bodde? Det finnes også en del kirkebøker fra Den Norske Sjømannsmisjonen i Digitalarkivet. Bruk funksjonen Finn kilde, og gjør et Fritekstsøk på "Den Norske Sjømannsmisjonen".  I tillegg kan det finnes opplysninger på Familysearch.org. Alle disse kildene er gratis.

Dersom dette ikke fører frem, er et alternativ å betale for å lete etter slekt. Ancestry.com kan gi treff, men ikke nødvendigvis. Kirkebøker fra den Den lutherske kirka i USA (ELCA) kan du finne på www.archives.com.

DIS-plakat_A4_2014Vi vil være til stede på Slektsforskerdagen i Oslo den 25. oktober 2014. Du finner oss i andre etasje, stands 15 - se kart.

Tema: «Det skjedde i 1814»

Arrangør: DIS-Oslo/Akershus
Sted: Riksarkivet, Sognsvann, Oslo
Tid: 10:00 - 16:00

Det blir salg av bøker, og vi kan hjelpe til med slektsgransking.

 

Merk at det snart kommer en ny bok - På sporet av familie. Kilder og metode. Boken er forventet i salg 1. desember 2014.

Korrektur er viktig når du skriver bok. En annen person med gode kunnskaper i det språket manuset er skrevet på, setter seg godt til rette med rødpennen på jakt etter dine skrivefeil og uklarheter. Etterhvert kommer det tilbake til deg som har skrevet manuset, og du må se om du er enig i det som er kommentert og rettet. Kanskje må du ta noen dype åndedrag og vente tre dager før du makter å ta fatt på jobben. Men i det du setter deg ned, vil du se at det er ikke så ille som du tror.

Enten du skriver artikler, bok eller kanskje en slektsbok, er det viktig å få andre til å lese korrektur. La noen sette farge på det du har skrevet, og se på det som et oppfriskende maleri i hverdagen. For kan det annet enn bli bedre enn det det var? Noen avsnitt hører kanskje ikke hjemme der du har skrevet det inn, men du ser det ikke. Du har jobbet så mye med manuset at for deg er det helt logisk. For en som kommer utenfra kan det virke helt håpløst at et avsnitt står der det gjør. Jeg har selv holdt foredrag med utskrift av et manus i hånd, og tenkt: "Men dette gir jo ingen mening". Og slik kan det være for den som kommer utenfra og leser.

Så når du skriver - la noen lese korrektur!

Familysearch.org har skannet rundt 166 000 slektsbøker, deriblant 611 norske. Men det har vært hevdet at forfatterne ikke har blitt forespurt om de kan legges ut på Internett. Åndsverksloven i Norge sier at verket er beskyttet 70 år etter den lengstlevende opphavsmannen er død. Et søk på "Mylius" ga treff, men vi fikk ikke lov til å se boka. Alle forfatterne her levere fortsatt, og fødselsåret for forfatterne er oppgitt på Familysearch.org.

Samlingen er uansett interessant for oss som driver med slektsgransking, da det kan finnes opplysninger der som kan sette oss på sporet av rett familie. Men husk at dette er i beste fall en sekundærkilde, så opplysningene bør sjekkes mot originaler så sant det lar seg gjøre.

Du finner bøkene på https://books.familysearch.org.