Papirløse tilstander

Det har vært mange spådommer om papirløse tilstander etter at dataen gjorde sin inntogsmarsj, men hva skal vi gjøre når det blir store mengder dokumenter? Slektsgransking kan fort bli mye papir, og det er ikke bestandig man vet hvordan man skal arkivere alle papirene. Men våger du å gå til papirløse tilstander, finnes det noen muligheter.

Paper3

Paper 3 er et alternativ. Programmet finnes for både Mac og Windows,  iPhone/iPad og en Online-versjon. Prisen er heller ikke for stiv. Til sammenligning koster konkurrenten NVivio en god del mer.

I Paper 3 kan du søke etter dokumenter, importere og organisere ulike dokumenter, skrive og sitere. Når du leser dokumenter, kan du utheve eller sette inn kommentarer – det som på engelsk kalles ”annotation”. Du kan dra dokumentene dine inn i programmet, og gi dem nøkkelord (keywords). Senere kan du hente opp igjen de dokumentene som har ett bestemt nøkkelord. Det er også mulig å hente dokumenter rett fra Internett og inn i programmet. Flere nettleser har en egen plug-in, som du kan finne fra programmet. Ved å installer den som passer nettleseren din,  kan hente nettsider rett inn i programmet ved å klikke på en knapp. 

Du kan legge inn flere opplysninger om dokumentet. Klikker du på ”i” i høyre kolonne, vil du under ”Published” kunne legge inn en dato for når dokumentet ble opprettet. Det kan være en ide å endre denne datoen til det opprinnelige dokumentets dato – f. eks. at du legger inn en folketelling fra 1910, og gir denne datoen 01.12.1910, og ikke dagens dato. Denne metoden vil gi deg en kronologisk oversikt over dokumentene dine.

Paper 3 har en intern søkemotor. Denne tråler Internett på en litt annen måte enn Google, og du kan få andre treff enn ved vanlige Google-søk. Det er mulig å velge fra en liste hvilke søkemotorer, og du kan gjøre ulike valg med tanke på søkeord. Men du kan ikke legge inn egne søkemotorer. Programmet lagrer Internettsider automatisk som PDF dersom dette er mulig.

Databasen kan legges lokalt eller i Dropbox, men vi valgte å legge denne lokalt på PC-en, da Dropbox-løsningen synes litt ustabil. Men skal du dele samlingen mellom flere enheter, må du bruke Dropbox som mellomledd. Du kan også eksportere hele samlingen din til EndNote.

Programmet kan prøves i 30 dager. Det er flere muligheter i programmet som må utforskes på egenhånd. 

Tre folketellinger som pdf

Nå er tre av folketellingene lagt ut som pdf i Digitalarkivet. Dette gjelder 1801, 1865 og 1900, og den transkirberte versjonen. Men finner du ikke det du leter etter, kan dette være løsningen. For av og til kan navn være stavet på de underligste måter, og da hjelper det ikke bestandig med all verdens søkemuligheter.

Nedenfor ser dere et utsnitt av folketellingen 1900 fra Biri:

Skjermbilde 2015-04-03 kl. 13.31.25

Kildekritikk

"Kildekritikk er å vurdere kilden med tanke på troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet (Kildekritikk 2008). Du må med andre ord være kritisk til den kilden du har foran deg, og tolke den. Stoa og Sandberg (2007:30) sier at det er viktig at vi skiller mellom det sikre, det sannsynlige og det mulige." Slik starter et kapittel om kildekritikk i boken På sporet av familien (2015, s. 39) av Liv Marit Haakenstad.

Kildekritikk er å vurdere det dokumentet du har foran deg. Eller du kan ha blitt fortalt en historie da du var liten? La oss ta et lite eksempel. Dersom bestemor hadde skrevet om en fødsel, og når det skjedde, er hun en primærkilde, da hun var til stede under hendelsen (fødselen). Men dersom bestefar var på fiske, kom hjem, og snakket med bestemor i etterkant, så er han en sekundærkilde for det som skjedde. Og når går han til presten og oppgir datoen for fødselen, husker feil dato, eller presten skriver feil dato i kirkeboka – hvem skal vi tro på? For vil du stole mer på en kirkebok (primærkilde) enn noe bestemor fortalte? I dette tilfellet er ikke kirkeboka primærkilden. Eller er den primærkilde i det hele tatt? Her vil den være en tertiærkilde etter mitt syn. Ofte vil det bli stående ved det som er skrevet i kirkeboka – selv om det er feil. 

Enkelte kirkebøker er veldig rotete skrevet. Det kan være datoer om hverandre, ja til og med hendelser fra andre år kan være ført inn i etterkant. For meg gjør dette kirkeboka mindre troverdig. Har presten egentlig fått med alt? Hva mangler? Og du bør lete et godt stykke fremover i tid for se om hendelsen er ført inn senere. Men det kan også være rotete skrevet ved at presten har gått tom for sider på enkelte hendelser i skjemabøkene. Da krysser han ut overskriften der det er ledige sider, og endrer den til den han mangler sider for. Ofte ser man at "Ut- og innflyttede" er strøket over, og inneholder f.eks. fødsler. Dette gjør det vanskelig å finne alle sidene.

Er du usikker på om alt er med? For å få en rask oversikt over innholdet i kirkeboka, kan du lese Soknehistorikk for den aktuelle kirkeboka. Der skal det stå mer detaljert hva de enkelte kirkebøkene inneholder. Men det kan være du må bla deg gjennom hele kirkeboka…

Sjømannskirken i New York

USANewYorkhost2013 432_111PionerStreetaged kopi10New York ble egen sjømannsstasjon fra 1878, og året etter ble det prestebolig og kirke på adressen 111 William Street i Brooklyn. Senere ble adressen endret til 111 Pioneer Street, ikke langt fra dokkene der norske skip kom inn –  Erie Basin og Atlantic Dock. I 1927 ble en ny kirke kjøpt for å virke som sjømannskirke. Denne hadde adressen 33 First Place, og var tidligere Westminster Presbyterian Church. Endringer i norsk sjøfart gjorde at det ble naturlig å flytte sjømasnnskirken til Manhattan i 1984. I dag ligger sjømannskirken på 317 East 52nd Street.

Det finnes også et arkiv der, The NIA Research Center. Dette finner du på biblioteket på Inger and William Ginsberg. Der kan du finne material knyttet norske sjømenn og innvandrer, særlig til Manhattan og Brooklyn.

Kilder: 
http://sjomannskirken.no/new-york/om-oss/historien/ 
http://www.niahistory.org/about.htm

Kirken på 111 Pioneer Street, Brooklyn. Foto: Liv Marit Haakenstad

Mia Gundersen i morfars fotspor

Skuespiller og musikalartist Mia Gundersen begynte tidlig i barneteater. Hun ble født 1961 i Stavanger. Moren var rusmisbruker. Dette var noe Mia Gundersen ikke fikk lov til å snakke om. Det ble snakket lite om bakgrunnen hennes – alt skulle ties i hjel. Mia Gundersens leveregel er at det er ingenting som det skal ties om.

Torger Rikard Birkeland Larsen (1909-1994) og Ingfrid Birkeland (1914-2004) fikk datteren Unni, Mia Gundersens mor. Morfaren malte, og han hadde et rom han kunne trekke seg tilbake til der de bodde. Morfar Torger var mye for seg selv. Heller ikke faren hennes eller søsteren vet mye om morfar. Onkelen Tor Inge Birkeland møter Mia Gundersen ved sosialboligen i Beyers Vaisenhusgata 39, Stavanger der foreldrene bodde. Foreldrene hadde ikke råd til annet, da Torger Rikard Birkeland Larsen hadde sesongarbeid. Miljøet der var ikke det beste å vokse opp i for et barn.

Hvem var Torger Rikard Birkeland Larsen (Bessa)? Passet hans tyder på at han var til sjøs? Mønstringsprotokollene viser at han fikk seg hyre, og startet som dekksgutt (pokergutt). Han var også messegutt, fyrbøter (sotengel) og lempegutt, men alle disse yrkene var nederst på rangstigen om bord på dampskipene. 

Det var ikke mange muligheter, og antagelig ønsket han å bli kunstner. Torger Rikard Birkeland Larsen ble født utenfor ekteskap 18. april 1909 i Stavanger av fyrbøter Torjus Pedersen Birkeland (f. 1889) og Regine Danielsen (f. 1889). I 1910 bodde han sammen med sin mor Regine Danielsen, og besteforeldrene Rasmus (f. 1854) og Elen Marthine Danielsen (f. 1850) i Biskop Rejnoldsgate 12, Stavanger. Morfar Rasmus Danielsen var blikkenslager, men betalte ikke skatt. Dette tyder på at han var fattig, og den kommunale folketellingen fortalte at Rasmus Danielsen drakk. Regine Danielsen (f. 1888) giftet seg med Hans Larsen, og de har tre barn sammen i 1914, i tillegg til Torger. Men senere finnes Torger i nedre Blaasenborg hos besteforeldrene – et veldig fattig strøk i Stavanger. 

Men Torger Rikard Birkeland Larsen fikk skolegang, på tross av forholdene hjemme, og han hadde gode karakterer på skolen – langt over gjennomsnittet. Men i 5. klasse skjer det noe. Han flytter til Johannes skole, men fraværet øker, og karakterene faller til andre enden av skalaen. Torger Rikard Birkeland Larsen blir flyttet til Lindøy tvangsskole rundt 1920. Her ble gutter som var ”moralsk fordervede” isolert – langt bort fra byen. Der tilbrakte han ett år og åtte måneder – lengere tid enn det de andre guttene måtte tilbringe der. Her utførte guttene blant annet steinleggingsarbeid, som en del av datidens pedagogikk. Det å ha Lindøy på rullebladet gjorde det vanskelig å skaffe seg jobb senere, og det var noe som forfulgte deg resten av livet. Torger Rikard Birkeland Larsen klarte aldri å komme seg helt ovenpå, på tross av gode evner.