Kildekritikk

"Kildekritikk er å vurdere kilden med tanke på troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet (Kildekritikk 2008). Du må med andre ord være kritisk til den kilden du har foran deg, og tolke den. Stoa og Sandberg (2007:30) sier at det er viktig at vi skiller mellom det sikre, det sannsynlige og det mulige." Slik starter et kapittel om kildekritikk i boken På sporet av familien (2015, s. 39) av Liv Marit Haakenstad.

Kildekritikk er å vurdere det dokumentet du har foran deg. Eller du kan ha blitt fortalt en historie da du var liten? La oss ta et lite eksempel. Dersom bestemor hadde skrevet om en fødsel, og når det skjedde, er hun en primærkilde, da hun var til stede under hendelsen (fødselen). Men dersom bestefar var på fiske, kom hjem, og snakket med bestemor i etterkant, så er han en sekundærkilde for det som skjedde. Og når går han til presten og oppgir datoen for fødselen, husker feil dato, eller presten skriver feil dato i kirkeboka – hvem skal vi tro på? For vil du stole mer på en kirkebok (primærkilde) enn noe bestemor fortalte? I dette tilfellet er ikke kirkeboka primærkilden. Eller er den primærkilde i det hele tatt? Her vil den være en tertiærkilde etter mitt syn. Ofte vil det bli stående ved det som er skrevet i kirkeboka – selv om det er feil. 

Enkelte kirkebøker er veldig rotete skrevet. Det kan være datoer om hverandre, ja til og med hendelser fra andre år kan være ført inn i etterkant. For meg gjør dette kirkeboka mindre troverdig. Har presten egentlig fått med alt? Hva mangler? Og du bør lete et godt stykke fremover i tid for se om hendelsen er ført inn senere. Men det kan også være rotete skrevet ved at presten har gått tom for sider på enkelte hendelser i skjemabøkene. Da krysser han ut overskriften der det er ledige sider, og endrer den til den han mangler sider for. Ofte ser man at "Ut- og innflyttede" er strøket over, og inneholder f.eks. fødsler. Dette gjør det vanskelig å finne alle sidene.

Er du usikker på om alt er med? For å få en rask oversikt over innholdet i kirkeboka, kan du lese Soknehistorikk for den aktuelle kirkeboka. Der skal det stå mer detaljert hva de enkelte kirkebøkene inneholder. Men det kan være du må bla deg gjennom hele kirkeboka…

Sjømannskirken i New York

USANewYorkhost2013 432_111PionerStreetaged kopi10New York ble egen sjømannsstasjon fra 1878, og året etter ble det prestebolig og kirke på adressen 111 William Street i Brooklyn. Senere ble adressen endret til 111 Pioneer Street, ikke langt fra dokkene der norske skip kom inn –  Erie Basin og Atlantic Dock. I 1927 ble en ny kirke kjøpt for å virke som sjømannskirke. Denne hadde adressen 33 First Place, og var tidligere Westminster Presbyterian Church. Endringer i norsk sjøfart gjorde at det ble naturlig å flytte sjømasnnskirken til Manhattan i 1984. I dag ligger sjømannskirken på 317 East 52nd Street.

Det finnes også et arkiv der, The NIA Research Center. Dette finner du på biblioteket på Inger and William Ginsberg. Der kan du finne material knyttet norske sjømenn og innvandrer, særlig til Manhattan og Brooklyn.

Kilder: 
http://sjomannskirken.no/new-york/om-oss/historien/ 
http://www.niahistory.org/about.htm

Kirken på 111 Pioneer Street, Brooklyn. Foto: Liv Marit Haakenstad

Mia Gundersen i morfars fotspor

Skuespiller og musikalartist Mia Gundersen begynte tidlig i barneteater. Hun ble født 1961 i Stavanger. Moren var rusmisbruker. Dette var noe Mia Gundersen ikke fikk lov til å snakke om. Det ble snakket lite om bakgrunnen hennes – alt skulle ties i hjel. Mia Gundersens leveregel er at det er ingenting som det skal ties om.

Torger Rikard Birkeland Larsen (1909-1994) og Ingfrid Birkeland (1914-2004) fikk datteren Unni, Mia Gundersens mor. Morfaren malte, og han hadde et rom han kunne trekke seg tilbake til der de bodde. Morfar Torger var mye for seg selv. Heller ikke faren hennes eller søsteren vet mye om morfar. Onkelen Tor Inge Birkeland møter Mia Gundersen ved sosialboligen i Beyers Vaisenhusgata 39, Stavanger der foreldrene bodde. Foreldrene hadde ikke råd til annet, da Torger Rikard Birkeland Larsen hadde sesongarbeid. Miljøet der var ikke det beste å vokse opp i for et barn.

Hvem var Torger Rikard Birkeland Larsen (Bessa)? Passet hans tyder på at han var til sjøs? Mønstringsprotokollene viser at han fikk seg hyre, og startet som dekksgutt (pokergutt). Han var også messegutt, fyrbøter (sotengel) og lempegutt, men alle disse yrkene var nederst på rangstigen om bord på dampskipene. 

Det var ikke mange muligheter, og antagelig ønsket han å bli kunstner. Torger Rikard Birkeland Larsen ble født utenfor ekteskap 18. april 1909 i Stavanger av fyrbøter Torjus Pedersen Birkeland (f. 1889) og Regine Danielsen (f. 1889). I 1910 bodde han sammen med sin mor Regine Danielsen, og besteforeldrene Rasmus (f. 1854) og Elen Marthine Danielsen (f. 1850) i Biskop Rejnoldsgate 12, Stavanger. Morfar Rasmus Danielsen var blikkenslager, men betalte ikke skatt. Dette tyder på at han var fattig, og den kommunale folketellingen fortalte at Rasmus Danielsen drakk. Regine Danielsen (f. 1888) giftet seg med Hans Larsen, og de har tre barn sammen i 1914, i tillegg til Torger. Men senere finnes Torger i nedre Blaasenborg hos besteforeldrene – et veldig fattig strøk i Stavanger. 

Men Torger Rikard Birkeland Larsen fikk skolegang, på tross av forholdene hjemme, og han hadde gode karakterer på skolen – langt over gjennomsnittet. Men i 5. klasse skjer det noe. Han flytter til Johannes skole, men fraværet øker, og karakterene faller til andre enden av skalaen. Torger Rikard Birkeland Larsen blir flyttet til Lindøy tvangsskole rundt 1920. Her ble gutter som var ”moralsk fordervede” isolert – langt bort fra byen. Der tilbrakte han ett år og åtte måneder – lengere tid enn det de andre guttene måtte tilbringe der. Her utførte guttene blant annet steinleggingsarbeid, som en del av datidens pedagogikk. Det å ha Lindøy på rullebladet gjorde det vanskelig å skaffe seg jobb senere, og det var noe som forfulgte deg resten av livet. Torger Rikard Birkeland Larsen klarte aldri å komme seg helt ovenpå, på tross av gode evner.

Mona Levin – jøder i Norge

Kveldens episode handler om Mona Levins far, Robert Levin. Familien Levin er jøder. Mona Levin ble født i 1939 i Oslo. Hun er utdannet skuespiller, men i 1973 ble hun ansatt som journalist i Aftenposten, et yrke hun fortsatte i. 

Mange i slekten forsvant under andre verdenskrig, men Mona Levin var liten da krigen tok slutt, og det ble snakket lite om dette hjemme hos henne. Familien bestod av faren Robert (1912-1996), moren Solveig, Mona og søsteren Sidsel. Faren Robert var en kjent pianist. Robert Levin var yrkesaktiv musiker fra 13-årsalderen. Han var sønn av handelsmann David Levin (1882–1936) og husmor Marie Scheer (1885–1954). Han gift seg i 1938 med Solveig Margrethe Bernstein (f. 1914), datter av disponent Mendel Bernstein (1890–1988) og husmor Elise Kazerginsky (1890–1966). Han mottok utmerkelser som Kommandør av St. Olavs orden og Kongens fortjenestemedalje i gull. Sidsel Levin er direktør for Jødisk Museum i Oslo.

Familien til Mona Levin kom først til Grünerløkka, der de første gang er registrert i Grünersgate 5, 3. etg. Den første slektningen som kom til Norge var Isak Jelåvitz. Han kom til Kristiania i 1898, og var gift med Esther Scheer. Hun var søster av Marcus Scheer – Mona Levins oldefar, som kom til Norge i 1902. Akkurat som nordmenn utforsket Amerika, skulle han undersøkte om det var greit å bo i Norge. I 1905 kom Olga Golde med barn til Norge, deriblant Marie – Robert Levins mor. Det fortelles at bestemor Golde var god til å fortelle, og tilpasset seg sitt nye fedreland så godt hun kunne med de midlene hun hadde. Marcus Scheer og Olga Golde hadde 7 barn – 3 mistet de før de kom til Norge. Familien bosatte seg på Grünerløkka, der jødene ofte bosatte seg. Handel var en viktig inntektskilde for dem, og jødene gikk ofte rundt med varer på ryggen, og solgte fra dør til dør. Hjemme snakket de jiddisch, mens ute snakket de norsk. Og de endret navnene sine, slik at de skulle passet bedre inn i Norge.

Olga Golde og Marcus Scheer flyktet fra dagens Litauen (tidligere Russland) i 1905. Knut Kjelstadlid mente det var ikke så langt å reise fra Russland til Norge. Etter at den såkalte Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, kunne jøder fritt reise inn i Norge. Loven ble vedtatt av Eidsvollsmennen i 1814, men ble opphevet 37 år senere. Vi følger Olga Golde videre i programmet. Hun er i Fremmedregisteret oppført med pikenavn Zamelan, og fødested Zamelan, samt at Freien har vært nevnt. Men hvor ligger Zamelan i dag? På det jødiske museet i Vilnius finner Mona Levin svar. I dag heter det Zemale. Familien bodde i en bosetning som bare inkluderte jøder. Få av dem fikk ta utdanning, og de fikk ikke eie eiendom eller være gårdbrukere. De var fattige, og hadde det vanskelig. Jødene ble ofte utsatt for det som på russisk het pogrom (betyr ”ødeleggelse” på russisk) – drap, voldtekt og ødeleggelses av eiendom. Jødene ble gjort til syndebukker for politiske og økonomiske problemer i Tyskland. 2 1/2 million flyktet fra Russland til Europa. Men tilbake til Olga Goldes far, Efroim Zjemeljan. Han finnes på valglister fra 1888 i Litauen. Også hans far, Gotlejb Zjemeljan, finnes det spor av i Zemale. Jødene eide ikke jord, og bodde som oftest i bykjernen, kristne (ortodokse) bodde på landet.

Hjemme i Norge møter Mona Levin Guri Hjeltnes på HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter). Dette senteret ligger i dag i Vill Grande, Vidkun Qvislings bolig under krigen.

Norge ble okkupert 9. april 1940. Et samarbeide mellom norsk politi og SS ble viktig for å registrer jøder i Norge. Spørreskjema ble fylt ut, og i mars 1942 fyller Mona Levins foreldre ut et slikt. Levin kjenner igjen faren Roberts håndskrift. Disse skjemaene gjorde det enkelt å arrestere jøder. All jødisk eiendom skulle tilintetgjøres. Den 26. oktober 1942 ble det utstedt arrestordre på mannlige jøder i Norge. Det finnes en oversikt over alt familien Levin eide i Gabelsgate 46, datert 15. november 1942. Faren Robert er ikke der. Har gått i dekning. Han har lagt seg inn på psykiatrisk klinikk, og greier senere å flykte til Sverige. Den 26. november 1942 kommer det melding om at alle jøder skal tas til fange. Ved hjelp av Iver Skogstad kommer de seg over grensen til Sverige. Mona får sovemedisin for å roe henne ned. Noen i gruppen vil skyte henne, da hun skriker så mye at de kan bli avslørt. Mona Levin erklæres død ved ankomst til Sverige den 29. november 1942, men hun våkner til live, og kaster opp, noe som redder livet hennes. Faren Robert venter på dem over grensen. Ved Kjeseter gjenforenes familien, et flykningesenter i Sverige. Så heldige er ikke de fleste andre i familien Levin. De er en av 522 jøder som deporteres med DS ”Donau” den 26. november 1942 fra Oslo til Auschwitz. Navnelistene viser mange kjente navn – deriblant oldemor Golde. Olga Golde Scheer er i 1941 bosatt i Langesgate 11. Reisen tar 4 døgn med båt, før de ble satt på tog til Auschwitz. 1. desember 1942, ankommer 543 jøder der. Oldemor Golde ble gasset ihjel på ankomstdagen, sammen med 132 andre kvinner og barn. Mennene ble sent i arbeidsleirer.

Leter du etter jødisk slekt, så er kirkesamfunnet ofte nevnt som "de mosaiske trossamfunn".

Ønsker du å se programmet igjen, kan du gå inn på NRK.