Lakuner

Lokalhistoriewiki definerer lakune slik: «lakune, egentlig latinsk lacuna, som betyr fordypning eller hull, brukes ofte som betegnelse på opphold og mangler i kronologiske lister og i serier av protokoller.»

Da jeg startet med slektsgransking, var det første jeg støtte på en lakune. I Biri har to kirkebøker gått tapt ved en brann i prestegården i 1890. Dette utgjør til sammen 45 år av den til da 146 år lange kirkebokføring i Biri. Men Biri er ikke enestående i denne sammenheng. På Eidsvoll brant prestegården den 8. januar 1877 , og i Kristiansund finner vi kirkebøker med store brannskader. Men flere andre steder er uten kirke- eller klokkerbøker, enten som et resultat av brann eller krig. Det kan være lakuner også i andre kilder enn kirkeboka for det området du leter i – enten det er av eldre eller nyere historie. Men hvordan jobber vi rundt lakuner?

Skjermbilde 2016-02-14 kl. 10.03.45

Eksempel på en brent kirkebok fra Kristiansund 1880-1888, døpte 1880.

Nøkkelen til å jobbe seg rundt lakuner, er å finne andre kilder som kan gi deg opplysninger om en person. Det finnes en del kilder som i utgangspunktet skal finnes for hele landet, men i tillegg kan det være lokale kilder som kan være til hjelp. Dette avhenger selvfølgelig av når og hvor. Nedenfor vises et eksempel på hvor man kan finne opplysninger om en fødsel dersom denne har gått tapt med kirkeboka.

Skjermbilde 2016-02-14 kl. 10.36.21

Denne figuren viser hvor du kan finne opplysninger om fødselsår og/eller dato i kirkebøker og folketellinger dersom fødselsopplysningene mangler. Er det stort sprik i to av disse kildene, bør du sjekke flere for å finne ut hva som mest sannsynlig er korrekt. Illustrasjon: Liv Marit Haakenstad. Illustrasjonen er hentet fra boka På sporet av familien, 2015, s. 217.

Andre kilder kan være:

  • Sjeleregister
  • Kommunikantprotokoller
  • Lysning og borgerlige vielser
  • Skifter og dødsfallslister
  • Militærruller
  • Sjømannsruller

Jeg har også skrevet en artikkel om emnet i Slekt og Data nr. 2, 2012, s. 10-14.

Panterregisteret

Panterregistrene er kanskje ikke den første kilden du gir deg i kast med. Men med litt trening i gotisk skrift, og forståelse av hva disse registrene kan gi deg av kunnskap, kan dette være en utmerket utfyllende kilde.

Om pantebøker og panteregister
Pantebøkene er en yngre serie i Statsarkivene enn tingbøker og skifteprotokoller. Dette gjelder alle dokumenter knyttet til fast eiendom, som skjøter, kjøpekontrakter, skyldsetninger (matrikulering, å fastsette skatten) eller skylddelinger. En skylddeling er en fradeling av en eiendom fra hovedbruket. En slik fradeling av bruk vil ha en form for grensebeskrivelse, men denne er det ikke sikkert du vil finne tilbake til uten videre, da viktige landemerker kan ha forsvunnet i dag (som for eksempel at grensen går langs noen ripsbusker) .

Pantebøkene ble ført kronologisk på tinglysningdatoen. Fra 1738 ble det påbudt å føre pantebøker, samtidig som det ble krevd at det ble ført et register over all fast eiendom (real- register). De eldste bøkene er gjerne ført alfabetisk på fornavnet til den personen som er nevnt i dokumentet, men etter 1738 ble dette ført på eiendommen. Da ble registrene skrevet kronologisk etter matrikkel- og løpenummer, senere etter gårds- og bruksnummer. Panteregistrene er enten et register i selve panteboken (de eldste bøkene), eller egne protokoller med registre. Disse er kalt realregistre eller realpanteregistre. Etter 1800 ble registrene ført fastere og mer systematisk.

Pantebøkene starter på slutten av 1600-tallet. Du finner dem på www.arkivverket.no/URN:tl_read
Kilde: Haakenstad, L.M., På sporet av familien, 2015, s. 192.

Slektsskapsforhold
Det er mulig å lese en god del ut av panteregisteret, men sjekk opplysningene mot panteboka eller andre kilder. Vi har funnet feil i panteregisteret. I eksemplet nedenfor har vi merket ut der det står noe om slektsskap. Her er det både sagt noe om hvem som er sønn av hvem, hvem som har vært gift med hvem, og vi har i andre panteregistre funnet opplysninger om hvem som er søsken. Dette kan være veldig nyttig nedover på 1700-tallet da kildene blir færre, og kirkeboka ikke er ført så utfyllende som litt ut på 1800-tallet.BiriPanteregister kopi 2

Eksemplet er hentet fra Panteregister fra Biri på slutten av 1700-tallet, og begynnelsen av 1800-tallet. Kildeinformasjon: Protokollnummer: 13, Sted: Toten sorenskriveri, Biri tinglag, Oppbevaringssted: SAH Merknader: Realpanteregister – Biri. Alfabetisk. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13754&uid=ny&idx_side=-63