Forfatter: Editor

Kildeføring

Kildeføring

Har du noen gang lurt på hvor du fant en opplysning i slektstreet ditt? Jeg tror flere av oss kjenner oss igjen her. Vi glemte å skrive inn kilden, og husker ikke akkurat hvor vi fant hendelsen.

Kildeføring er viktig i slektsgransking. Når vi fører en kilde gjør vi både oss selv og andre en tjeneste – vi kan finne tilbake til kilden på et senere tidspunkt. Kanskje har ett utrent øye ikke fått med seg alt, eller man kan ha skrevet av kilden feil.

Slektsprogrammer har et eget system for kildeføring. Av og til krever det litt å sette seg inn i dette, men når man først tar et slikt system i bruk, er det mange fordeler med det.

Bli med på webinaret Kilder, kildeføring og opphavsrett tirsdag  29. september kl. 18.

Bygdebøker

Bygdebøker

Du kan delta på webinaret Bygdebøker, hvor gode er de? tirsdag 15.09.2020 kl.18:00.

Bygdebøkene kan være et godt hjelpemiddel på jakt etter slekta. Disse består gjerne av flere bind, der minimum ett bind er en generell oversikt over bygda. Mange av dem har i tillegg et ættebind, der de enkelte gårdene er nevnt med hovedgård og husmannsplasser, samt navn og data for personer som har bodd der. Som regel finner du bygdebøker som trykte bøker. Bygdebokforfattere går gjennom et stort materiale med kilder når de skriver om slektene på gården, og får en temmelig unik innsyn i de kilder som finnes for området. Men husk at dette er en sekundærkilde, så sjekk alle opplysningene mot originaler.

Fysiske bøker
Lokale bygdebøker finnes gjerne på ditt bibliotek, men av og til har du kanskje behov for å sjekke bygdebøker fra andre distrikter. Mange bygdebøker er digitalisert. Langt de fleste av de som er digitalisert finnes på www.bokhylla.no, men ikke alle. Noen ligger på egne hjemmesider.

Nasjonalbiblioteket, Riksarkivets lesesal og Deichmanske hovedbibliotek har også mange bygdebøker, men det kan lønne seg å sjekke databasene deres før man avlegger dem et besøk. Det er ikke sikkert de har den boka du trenger, eller den er ikke tilgjengelig for øyeblikket. I tillegg finnes det mange bygdebøker i biblioteket hos Norsk Slektshistorisk Forening i Oslo – se www.genealogi.no.

Her kan du søke etter fysiske eksemplarer:

Digitaliserte bøker
Slektshistoriewiki og Slekt1.com har oversikter over digitaliserte bygdebøker. Det finnes mange ætte- og bygdebøker på Nasjonalbiblioteket sine hjemmesider. Her kan du søke etter konkrete navn, men husk å sette navnet i anførselstegn. FamilySearch.org har fortsatt en del digitaliserte bygdebøker, men dette er nå begrenset, og langt de fleste ligger under det de kaller «Protected level». Dette har med opphavsrett å gjøre. Du finner disse bygdebøkene ved å gå til FamilySearch.org, logg inn, velge Search og Books. Deretter legger du inn søkeordet «bygdebok». Et annet alternativ er Community Trees Project på FamilySearch.org. Der ligger det for eksempel en oversikt over 7217 Biringer (Oppland. Biri Clerical District), alle registrert i slektstre, men også mange andre distrikter.

Webinar om bygdebøker finnes her: https://www.nordicgen.no/product/bygdeboker-hvor-gode-er-de/

Foto: Bygdebøker fra Hedmark. Alle rettigheter Liv Marit Haakenstad.

Webinarer i høst

Webinarer i høst

Følgende webinarer er satt opp så langt i høst:

08.09.2020: Folketellinger, del 2 – Rune Nedrud, AG®
Vi ser på andre nettsteder som har folketellingsdata, gjennomgang av bytellinger, lokale/kommunale tellinger, valgmanntall fra 1900-tallet og manntall og skattelister fra 1600-tallet.
Meld deg på nå.

15.09.2020: Bygdebøker, hvor gode er de? – Liv Marit Haakenstad, AG®
Bygdebøker finnes i mange varianter og kvalitetsmessig er det store sprik. Hva kan du finne i en bygdebok, og hvordan kan du bruke dette i slektsgranskingen din?
Meld deg på nå.

22.09.2020: Renovering av slektstreet ditt – Rune Nedrud, AG®
Har du kontroll på hvilke opplysninger du mangler i slektstreet ditt og har du kilder til opplysningene? Har du fulgt opp familieforandringer? Har du sjekket Digitalarkivet for nye kilder i ditt område?
Meld deg på nå.

29.09.2020: Kilder og kildehenvisning – Liv Marit Haakenstad, AG®
Hvor finner du informasjon om kilden, og hvordan henviser du til kilden i slektsprogrammet ditt?
Meld deg på nå.

06.10.2020: Slektsprogrammer, funksjoner og behov – Liv Marit Haakenstad, AG® og Rune Nedrud, AG®
Mange spør om hvilket slektsprogram de skal velge, men vi snur på spørsmålet og spør om hvilke funksjoner må en slektsforsker ha tilgjengelig? Hvordan registrere man personer, kilder osv? Og ikke minst – hvilke rapporter finnes, og hvordan vises disse i programmet? Vi ser på forskjellige programmer.
Meld deg på nå.

13.10.2020: Slektsprogrammer, Online eller Offline – Liv Marit Haakenstad, AG® og Rune Nedrud, AG®
Har du behov for deling med andre eller vil du ha kontrollen selv? Holder det med en av delene? Eller kan du dra andre fordeler av et onlinetre? Vi ser på forskjellige programmer.
Meld deg på nå.

Webinarer til salgs

Webinarer til salgs

Nordic Genealogy har nå lagt ut videoer fra vårens webinarer for salg. Dette er opplæringsvideoer i ulike emner innen slektsgransking. Under finner du en oversikt over webinarene.

Folketellinger, del 1 – Rune Nedrud, AG®
Vi går igjennom de ulike landsdekkende folketellingene i Norge fra 1801 til 1910, og ser på innhold og personopplysninger.
Kjøp webinaret her.

Søk i Digitalarkivet – Liv Marit Haakenstad, AG®
På Digitalarkivet.no finner du digitalisert kilder fra hele Norge. Digitalarkivet er delt i to – en søkbar del, og en del som ikke er søkbar. Denne gangen skal vi se på de kildene som er søkbare. Haakenstad vil fortelle om ulike innganger til Digitalarkivet, og hvordan du kan bruke søkemulighetene der.
Kjøp webinaret her.

Skifter – Rune Nedrud, AG®
Skifter ble holdt når man overførte arven fra en generasjon til en annen, men det kunne også være andre årsaker til at man holdt skifte, som konkurs eller skilsmisse. Denne gangen kan du lære om hva et skifte er og hvordan du kan bruke de forskjellige typene skiftedokumenter til å finne slekt.
Kjøp webinaret her.

Kirkebøker, del 1 – Liv Marit Haakenstad, AG®
Vi ser på kirkebokleseren, og de tre mest brukte hendelsene i kirkeboka – dåp, vielse og begravelse, og hvordan du kan utnytte disse i slektsgranskingen din.
Kjøp webinaret her.

Gravminner

Gravminner

Medlemsorganisasjonen Slekt og Data publiserte for noen dager siden databasen Gravminner på sine «nye» hjemmesider. Denne har inntil nå ligget på de gamle sidene, åpen for alle. Det fantes et program som du kunne laste ned som medlem for bedre sortering av databasen. Disse funksjonene ser nå ut til å være tillagt en mer detaljer søkemotor, kun åpen for medlemmer. Vil du søke på gratisversjonen av Gravminner, må du vite hvor vedkommende er gravlagt – du må velge Fylke, Kommune og Gravplass for hvert enkelt søk. Spesifikke søk er altså gratis, men dersom du ønsker å gjøre generelle søk der, må du være medlem av foreningen – i praksis ligger dette bak en betalingsmur.

Finnes det andre muligheter for å finne gravminner? I Oslo har de for eksempel en egen søkemotor på Gravferdsetaten sin hjemmeside, og det kan være flere gravplasser som har samme løsning på sine sider andre steder i Norge. Den amerikanske hjemmesida Find A Grave har også mange norske gravminner. Under Cemetery Location må du fylle inn «Norway» for å få opp de norske treffene – vi fikk 176 316 treff der fra Norge. Det samme er tilfelle på sida til Billion Graves, der du også får selve hjemmesida opp på norsk. Under menyen Slektsforsker og Personsøk kan du gjøre mer detaljerte søk. Et søk på kun «Norway» som land ga 51 167 treff. Til sammenligning hevder Slekt og Data at det er 2,9 millioner graver i deres database. Hjemmesiden https://kirken.no/ har oversikt over kirker og tilknyttede gravplasser. Her kan du finne lenker til hjemmesider med søkbare gravminner.

Det finnes altså noen veier rundt bruk av Slekt og Datas Gravminner dersom du ikke ønsker å betale for denne tjenesten.

Foto: Gravplater i jern ved Biri kirke. Alle rettigheter Liv Marit Haakenstad.