Blogg

Min slekt – skjemahefte

Min slekt – skjemahefte

I dette heftet kan du fylle ut dine slektsopplysninger på fire forskjellige slektstavler. Selv om PC-en er et viktig redskap også i slektsgransking, så kan det av og til være godt å få noe ned på papiret. Det gir gjerne en litt bedre oversikt enn det du får på en skjerm. Skjemaene i heftet kan rives ut og settes i en ringperm.

Noen ringpermer har lommer på forsiden, baksiden og i ryggen, hvor du kan sette inn ark. Slik kan du lage en mer personlig perm, for eksempel med omslagsark av bilder eller annet som minner deg om slekta.

Les mer eller kjøp boken Min slekt – skjemahefte.

Bøkene våre kan også kjøpes på www.haugenbok.no eller bestilles hos alle landets bokhandlere.

Min slekt – nyttige notater

Min slekt – nyttige notater

I boken Min slekt – nyttige notater og utfyllingsskjema i slektsgransking kan du skrive dine slektsopplysninger. Selv om PC-en er et viktig redskap også i slektsgransking, er det hyggelig å få en håndskrevet bok i hånden. Den passer fint som en gave til den du er glad i. Ved de store begivenhetene i livet kan en slik personlig gave sette en ekstra spiss på feiringen.

Boken gir en liten innføring i slektsgransking. Men dette er et så omfattende tema at vi anbefaler at du leser annen litteratur i tillegg. Foran hvert nytt kapittel finnes det en anetavle du kan fylle ut. Da er det lettere å få oversikt over forfedrene. Boken har egne felter hvor du kan «krydre» med bilder og signaturer.

Les mer eller kjøp boken Min slekt – nyttige notater og utfyllingsskjema i slektsgransking.

Bøkene våre kan også kjøpes på www.haugenbok.no eller bestilles hos alle landets bokhandlere.

Kilder og kildehenvisninger

Kilder og kildehenvisninger

Har du tenkt å lage en PowerPoint-presentasjon, eller skrive en artikkel, et hefte eller kanskje til og med en bok om et emne eller en slektsgren? Da beveger du deg innenfor en faglitterær sjanger, og det stilles krav til dokumentasjon. Du må vise til hvor du har hentet opplysningene dine fra – vi kaller dette kildehenvisning.

Continue reading «Kilder og kildehenvisninger»

Nordisk Tidende online!

Nordisk Tidende online!

Nasjonalbiblioteket (www.nb.no) har som sikkert kjent en mengde kilder som er lagt ut gratis og søkbart – enten bare for de som har norsk IP-adresse, eller for alle. Jeg søkte i går etter en prest, som er en av mange brikker i masteroppgava mi. Men så fikk jeg opp et treff fra Nordisk Tidende. Jeg var ikke sikker på om jeg så rett, og måtte gå tilbake til avansert søk, aviser og jo, jammen lå ikke Nordisk Tidende i nedtrekkslista under Tittel!

I boka Av en utvandreravis’ saga: Nordisk Tidende i New York gjennom 75 år av Karsten Roedder (to binde – 1966 og 1968) fortelles historien til Nordisk Tidende (også tilgjengelig på www.nb.no). Den 3. januar 1891 kom det første nummeret ut i Brooklyn ved boktrykker Emil Nielsen fra Oslo. I 1911 kom Sigurd Arnesen til avisa. Han utvandret fra Stavanger i 1904, og avisa gjennomgikk en kraftig opprydning under ham. A. N. Rygg kommer inn som redaktør i 1912, og det er da eventyret virkelig begynner for Nordisk Tidende (Roedder 1966: 14, 28-29).

Det ser ut til at det er årgangene til og med 1922 som ligger ute så langt, og disse er tilgjengelige for alle. Men avisa er ei gullgruve for deg som leter etter slekt på østkysten i USA. Etter at Carl Søyland tok over som redaktør i 1940, ble avisa lest over hele USA, og en viktig kilde til det som skjedde i Norge under og etter andre verdenskrig.

Avisen eksisterer fortsatt, der den har gått fra Nordisk Tidende til Norway Times, til Norwegian American Weekly, og i dag teh Norwegian American (http://www.norwegianamerican.com).