Skanna kirkebøker II

Dette er en oppfølger til innlegget Skanna kirkebøker.

Klikk deg inn på https://media.digitalarkivet.no, klikk Bla under Kirkebøker og Norge, og søk etter kirkebøker fra Fylke: Oppland, Arkiv: Biri prestekontor, og fra og med år 1875 til 1900. Klikk Søk, og velg Ministerialbok nr. 6, Biri prestegjeld 1877-1886, og klikk «dp» for døpte til høyre for årstallene.

Bilde2new

Bildet du nå kommer til kan deles i sju seksjoner. La oss se på dem en etter en.

  1. I menyen øverst til venstre, finner du en Hjem-lenke, som fører deg tilbake til framsida. Klikker du Søk Kirkebøker Norge, vil du få opp igjen det søket du gjorde før du kom til bildet ovenfor. Klikker du Innhold, vil du få en oversikt over hele denne kirkeboka – år for år og side for side. Denne funksjonen er veldig nyttig når du leter etter bestemte datoer. Den siste delen av denne menyen består i dette tilfellet er koden «kb20070116630727». Denne kan du kopiere ut ved å klikke på utklippsmenyen ved siden av. Klikker du Hjem, vil du nederst på siden finne menyen Direkteoppslag med bilde-ID. Tar du koden kb20070116630727 og limer denne inn i dette feltet, og klikker Slå opp, så vil det ta deg direkte til sida det gjelder.
  2. Meny nummer 2 er direktelenker til andre nettesteder innen Arkivverket, som Arkivverkets egen side, Digitalarkivet, Blogg og Forum. Trenger du å få opp sida på engelsk, trykker du på lenken Engelsk. Klikker du på spørsmålstegnet, åpnes det en oversikt over hurtigmenyer. Menyen helt til høyre er for å opprette en brukerkonto, eller logge inn dersom du allerede har en. Dette er nødvendig dersom du vil ta en utskrift eller bruke alle innstillingene som er tilgjengelig.
  3. I område 3 kan du skrive inn et bestemt sidetall som du ønsker å slå opp i. Skjermdumpen her viser Listeside, mens skjermen min i øyeblikket viser Bilde. I den gamle utgaven av Skannede kirkebøker ville dette være bildenummeret.
  4. Område 4 viser øverst hvilken kilde det dreier seg om. Denne menyen kan man justere ved hjelp av menyene i område 7. Under finnes det en slide, og ved å dra denne, kan du bla hurtig fram og tilbake i kirkeboka. Den viser hvilket område du er inne på i kirkeboka når du drar den og slipper, f. eks. Fødte og døpte (1882) eller Konfirmerte 1881 osv.
  5. I område 5 finner du to knapper som er identiske med to av knappene i område 7 – Kildeinformasjon under i-en, og Referanser under lenka. Den siste knappen som ser ut som en liste, har tittelen Åpne kildespesifikt søk. Dersom det finnes en søkbar avskrift av en kilde, så vil denne føre deg til denne.
  6. Selve kirkebokoriginalen finnes i område 6.
  7. Område 7 har flere knapper og innstillinger. Disse vil vi se på en og en under.

Bilde3

Vi har her valgt å ikke vise Kildeinformasjon, og i stedet gå rett til menyen Referanser.

  1. Knappene i menylinjen er fra venstre: 

     

     

     

    • Vis/skjul verktøylinje
    • Bla bakover
    • Bla fremover
    • Zoom inn
    • Zoom ut
    • Rotér
    • Inverter (skift til motsatte farger)
    • Nullstill
    • Fullskjem av/på
    • Kopier kildeinformasjon til din uttklippstavle.
    • Legg til bilde, Intervall fra og Avslutt intervall (krever pålogging)
    • Vis/skjul sidemeny
  2. I ramme 2 kan du veksel mellom Kildeinformasjon, Referanser og Brukerinnstillinger.
  3. Du kan dele informasjonen fra ramme 3 ved å sende det på e-post, eller til Facebook eller Twitter. Dette er fint om du samarbeider med noen på et slektsprosjekt.
  4. Ramme 4 inneholder de opplysningene som var å finne om kilden i den gamle utgaven av kirkebokleseren – Permanent bilde-ID, Brukslenke for sidevisning og Permanent bildelenke. Ved å klikke på pila med ramme til høyre for bildelenka, åpnes bildet i full størrelse, og det kan lagres eller skrives ut. Du kan også kopiere lenken til alle disse tre kategoriene ved å klikke på utklippstavla. Kildespesifikt søk gjelder dersom kilden er transkribert etter det vi forstår.

Bilde4

Det finnes flere muligheter under brukerinnstillingene. Klikk på tannhjulet, og du får opp menyen som er merket med rød ramme. Under Bildevisning kan du velge om du vil skjule eller vise oversiktskart. Under Annet kan du velge Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene, og under den siste menyen, Kopiering, kan du gjøre diverse innstillinger for hva som du vil at kildereferansen din skal inneholde.

Her er ett eksempel på en mer omfattende en:
Vestfold fylke, Borre, Nykirke i Borre, Ministerialbok nr. I 6 (1852-1862), Viede 1852, Side 216
Arkivreferanse
SAKO/A-338/F/Fa/L0006
Oppbevaringssted
Statsarkivet i Kongsberg
Arkiv
Borre kirkebøker
Serie og underserie(r)
F: Kirkebøker
Fa: Kirkebøker – Rekke I: Hovedsognet
Stykke/mappe
L0006: Kirkebok
Kildetype
Ministerialbok
Protokollnr. og tidsrom
nr. I 6 1852 – 1862
Permanent bilde-ID: kb20051027010222
Du kan også gjøre denne enkel, slik som her:
Vestfold fylke, Borre, Nykirke i Borre, Ministerialbok nr. I 6 (1852-1862), Viede 1852, Side 216
Permanent bilde-ID: kb20051027010222
I tilfellet ovenfor, er kun Bildetittel under Bilde, Permanent bilde-ID og Brukslenke for sidevisning under Referanser haket av.
Dette blogginnlegget fortsetter.

Skanna kirkebøker

Alt det skanna materialet i Digitalarkivet er nå samla på nettstedet https://media.digitalarkivet.no Her vil du finne ulike typer kilder, som kirkebøker, folketellinger, skifter, rettergangsmateriale og tinglysingsmateriale, samt en kategori som er kalt diverse.

Søk etter kirkebøker

La oss se litt på kirkebøkene. Gå til Kirkebøker, og Norge, og klikk Bla. På venstre side får du opp menyen Søk etter kirkebøker. Her kan du velge hvilket fylke, arkiv, prestegjeld eller sokn som du søker etter. Du kan gjøre flere valg i hvert søkekriterie, som for eksempel flere fylker. Du kan også velge kirkeboktype som ministerialbok eller klokkerbok, og listetype (fødte, døpte, viede osv.), om du vil begrense dette til en bestemt hendelses, for eksempel fødte. Søket kan også avgrenses med ønskede årstall, eller foreta et søk i fritekst. Prøv dette ved å klikke i det tomme feltet under Fylke og velg Oppland, og under Arkiv kan du velge Biri prestekontor. Klikk Søk. Dette gir 27 ulike treff på materiale som finnes på Biri prestekontor. Dersom det blir for mange treff, må du prøve å avgrense søket enda mer.

Bilde1

Skjermdump fra Digitalarkivet som viser treff for Biri prestekontor. I ramme 1 kan du velge søkekriterier, i ramme 2 vil du få opp resultatet. Ramme 3 viser hvordan du kan få flere opplysninger dersom du tar musa over lenkene, ved å klikke på ordet «Første side» som vist i ramme 4 kan du komme til første side i den boka du har valgt, mens ved å klikke på «Innhold» i ramme 5 vil du få en detaljert oversikt over innholdet i den valgte boka.

I ramme 3 kan du klikke på ønsket hendelse. I det du fører musa over for eksempel forkortelsen «dp» (døpte) som her, så kommer det opp hvilke hendelser, og perioden – i dette tilfellet Fødte og døpte (1730-1879). Andre vanlige forkortelser er «kf» for konfirmasjon, «vi» for viede og «gr» for gravlagte. Dette blogginnlegget fortsetter.

Lakuner

Lokalhistoriewiki definerer lakune slik: «lakune, egentlig latinsk lacuna, som betyr fordypning eller hull, brukes ofte som betegnelse på opphold og mangler i kronologiske lister og i serier av protokoller.»

Da jeg startet med slektsgransking, var det første jeg støtte på en lakune. I Biri har to kirkebøker gått tapt ved en brann i prestegården i 1890. Dette utgjør til sammen 45 år av den til da 146 år lange kirkebokføring i Biri. Men Biri er ikke enestående i denne sammenheng. På Eidsvoll brant prestegården den 8. januar 1877 , og i Kristiansund finner vi kirkebøker med store brannskader. Men flere andre steder er uten kirke- eller klokkerbøker, enten som et resultat av brann eller krig. Det kan være lakuner også i andre kilder enn kirkeboka for det området du leter i – enten det er av eldre eller nyere historie. Men hvordan jobber vi rundt lakuner?

Skjermbilde 2016-02-14 kl. 10.03.45

Eksempel på en brent kirkebok fra Kristiansund 1880-1888, døpte 1880.

Nøkkelen til å jobbe seg rundt lakuner, er å finne andre kilder som kan gi deg opplysninger om en person. Det finnes en del kilder som i utgangspunktet skal finnes for hele landet, men i tillegg kan det være lokale kilder som kan være til hjelp. Dette avhenger selvfølgelig av når og hvor. Nedenfor vises et eksempel på hvor man kan finne opplysninger om en fødsel dersom denne har gått tapt med kirkeboka.

Skjermbilde 2016-02-14 kl. 10.36.21

Denne figuren viser hvor du kan finne opplysninger om fødselsår og/eller dato i kirkebøker og folketellinger dersom fødselsopplysningene mangler. Er det stort sprik i to av disse kildene, bør du sjekke flere for å finne ut hva som mest sannsynlig er korrekt. Illustrasjon: Liv Marit Haakenstad. Illustrasjonen er hentet fra boka På sporet av familien, 2015, s. 217.

Andre kilder kan være:

  • Sjeleregister
  • Kommunikantprotokoller
  • Lysning og borgerlige vielser
  • Skifter og dødsfallslister
  • Militærruller
  • Sjømannsruller

Jeg har også skrevet en artikkel om emnet i Slekt og Data nr. 2, 2012, s. 10-14.

Panterregisteret

Panterregistrene er kanskje ikke den første kilden du gir deg i kast med. Men med litt trening i gotisk skrift, og forståelse av hva disse registrene kan gi deg av kunnskap, kan dette være en utmerket utfyllende kilde.

Om pantebøker og panteregister
Pantebøkene er en yngre serie i Statsarkivene enn tingbøker og skifteprotokoller. Dette gjelder alle dokumenter knyttet til fast eiendom, som skjøter, kjøpekontrakter, skyldsetninger (matrikulering, å fastsette skatten) eller skylddelinger. En skylddeling er en fradeling av en eiendom fra hovedbruket. En slik fradeling av bruk vil ha en form for grensebeskrivelse, men denne er det ikke sikkert du vil finne tilbake til uten videre, da viktige landemerker kan ha forsvunnet i dag (som for eksempel at grensen går langs noen ripsbusker) .

Pantebøkene ble ført kronologisk på tinglysningdatoen. Fra 1738 ble det påbudt å føre pantebøker, samtidig som det ble krevd at det ble ført et register over all fast eiendom (real- register). De eldste bøkene er gjerne ført alfabetisk på fornavnet til den personen som er nevnt i dokumentet, men etter 1738 ble dette ført på eiendommen. Da ble registrene skrevet kronologisk etter matrikkel- og løpenummer, senere etter gårds- og bruksnummer. Panteregistrene er enten et register i selve panteboken (de eldste bøkene), eller egne protokoller med registre. Disse er kalt realregistre eller realpanteregistre. Etter 1800 ble registrene ført fastere og mer systematisk.

Pantebøkene starter på slutten av 1600-tallet. Du finner dem på www.arkivverket.no/URN:tl_read
Kilde: Haakenstad, L.M., På sporet av familien, 2015, s. 192.

Slektsskapsforhold
Det er mulig å lese en god del ut av panteregisteret, men sjekk opplysningene mot panteboka eller andre kilder. Vi har funnet feil i panteregisteret. I eksemplet nedenfor har vi merket ut der det står noe om slektsskap. Her er det både sagt noe om hvem som er sønn av hvem, hvem som har vært gift med hvem, og vi har i andre panteregistre funnet opplysninger om hvem som er søsken. Dette kan være veldig nyttig nedover på 1700-tallet da kildene blir færre, og kirkeboka ikke er ført så utfyllende som litt ut på 1800-tallet.BiriPanteregister kopi 2

Eksemplet er hentet fra Panteregister fra Biri på slutten av 1700-tallet, og begynnelsen av 1800-tallet. Kildeinformasjon: Protokollnummer: 13, Sted: Toten sorenskriveri, Biri tinglag, Oppbevaringssted: SAH Merknader: Realpanteregister – Biri. Alfabetisk. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13754&uid=ny&idx_side=-63