Hvordan skrive biografi om det alminnelige?

kathe-alltid-vart-i-norgeDet florerer av blogger og hjemmesider med mer eller mindre gode råd om hvordan skrive en biografi. Det listes opp 10 spørsmål, 20 spørsmål og helt opp i 50 spørsmål som skal besvares. Kanskje får du svar på noen av dem, andre vil du få et vagt svar på, og noen er umulige å besvare. Alt avhenger av epoke, samfunnstilknytning, hva som er bevart, og hva du finner av det bevarte materialet.

Det å skrive er et håndverk, og for å bli en god håndverker, må man ha kunnskap om faget, øve seg på faget, og ha gode veiledere. Mesteren skal veilede lærlingen. Og ofte sies det at dersom du har talent for noe, og lykkes, så er 90 prosent av det hardt arbeid.

Under mitt masterstudie i Faglitterær skriving, lærte vi om denne lille boken Kathe, alltid vært i Norge (2007), som viser hvordan du kan hente mye ut av lite. Espen Søbye har ikke mange kildene å forholde seg til om denne 15-åringe jødiske jenta Kathe Lasnik, som ender sine dager i Auschwitz-Birkenau under andre verdenskrig. Men han baserer boken på generell historie, lokalhistorie og det han finner av konkrete hendelser i kildene. Søbye griper de mulighetene han får til å fortelle historien om Kathe. Folketellingene er gjerne den spede begynnelsen, og der startet også Søbye. Der kan du finne familierelasjoner, yrker, alder, statsborgerskap og adresse. Og så følges folketellingen opp av andre kilder, avhengig av hvor og når du leter etter slekt. Særlig kan det være vanskelig å finne dokumentasjon på tidlig barndom og ungdom. Men det er nettopp her Søbye befinner seg – 15 år da hun dør! Denne boken kan vi slektsgranskere lære mye av.

Bildet er hentet fra www.adlibris.com.

Ny bok om slektsgranskning

9788241910791Nå kan du skaffe deg boka "På sporet av familien".

Denne boken beskriver de viktigste slektshistoriske kildene, og viser deg hvordan du kan søke etter din slekt ved hjelp av ulike kilder på Internett og i arkiver. Boken har blant annet et kapittel om metoder og teknikker som du kan bruke for å finne frem til din slekt. Den inneholder praktiske eksempler der slektsgåter er løst. DNA og slektsgransking er et tema i rivende utvikling, og boken har også et kapittel om dette.

På sporet av familien: Kilder og metoder i slektsgransking har også oppgaver med svar på hvordan du kan løse disse. Noen av oppgavene kan du bruke til å finne din egen slekt.

Du kan også kjøpe eller bestille boken i bokhandelen.

Korrektur

Korrektur er viktig når du skriver bok. En annen person med gode kunnskaper i det språket manuset er skrevet på, setter seg godt til rette med rødpennen på jakt etter dine skrivefeil og uklarheter. Etterhvert kommer det tilbake til deg som har skrevet manuset, og du må se om du er enig i det som er kommentert og rettet. Kanskje må du ta noen dype åndedrag og vente tre dager før du makter å ta fatt på jobben. Men i det du setter deg ned, vil du se at det er ikke så ille som du tror.

Enten du skriver artikler, bok eller kanskje en slektsbok, er det viktig å få andre til å lese korrektur. La noen sette farge på det du har skrevet, og se på det som et oppfriskende maleri i hverdagen. For kan det annet enn bli bedre enn det det var? Noen avsnitt hører kanskje ikke hjemme der du har skrevet det inn, men du ser det ikke. Du har jobbet så mye med manuset at for deg er det helt logisk. For en som kommer utenfra kan det virke helt håpløst at et avsnitt står der det gjør. Jeg har selv holdt foredrag med utskrift av et manus i hånd, og tenkt: «Men dette gir jo ingen mening». Og slik kan det være for den som kommer utenfra og leser.

Så når du skriver – la noen lese korrektur!

Norske bøker på Familysearch.org

Familysearch.org har skannet rundt 166 000 slektsbøker, deriblant 611 norske. Men det har vært hevdet at forfatterne ikke har blitt forespurt om de kan legges ut på Internett. Åndsverksloven i Norge sier at verket er beskyttet 70 år etter den lengstlevende opphavsmannen er død. Et søk på «Mylius» ga treff, men vi fikk ikke lov til å se boka. Alle forfatterne her levere fortsatt, og fødselsåret for forfatterne er oppgitt på Familysearch.org.

Samlingen er uansett interessant for oss som driver med slektsgransking, da det kan finnes opplysninger der som kan sette oss på sporet av rett familie. Men husk at dette er i beste fall en sekundærkilde, så opplysningene bør sjekkes mot originaler så sant det lar seg gjøre.

Du finner bøkene på https://books.familysearch.org.