Let i svenske kirkebøker

Den 1. februar 2018 åpnet svenskene tilgangen til 100 millioner digitale kilder, samtidig som de fyller 400 år. På siden Riksarkivet.se (https://riksarkivet.se) kommer du enkelt inn i kirkebøkene ved å klikke Sök i arkiven.

Under overskriften Kyrkoarkiven og Kyrkoarkiven i Digitala forskarsalen finner du de svenske kirkebøkene. Herfra kan du søke etter arkiv/församling (sogn) eller velge et Län. Lengre ned på denne siden finnes det også en god oversikt over hva man vil finne av materiale på denne siden.

Men velger du f. eks. Värmland län, kommer du til en oversikt over de ulike Arkiv/församlinger som finnes der, 97 i alt. Det er Värmlandsarkiv i Karlstad som oppbevarer originalene. Eda ligger nærmest grensen til Norge i sør, så la oss ta en titt på denne menigheten – klikk på Eda kyrkoarkiv. Den kilden som skiller seg vesentlig fra norske kilder, er husförhörslängder, som rundt 1895 skifter navn til församlingsböcker. Her samles opplysningene om de ulike menighetsmedlemmene, og gir en oversikt over hele familien, blant annet hvor de bor og om de har flyttet, eller er døde. Les https://sok.riksarkivet.se/kyrkoarkiv?utm_source=digitala_resurser&utm_medium=link&utm_content=sok_arkiven for mer informasjon.

Eksempel på husförhörslängder fra Eda der kona er født i Vinger. Datoen de giftet seg, og når de sist gikk til nattverd er også oppgitt. Kilde: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036941_00034

Denne kirkebokleseren er litt annerledes enn den for norske kirkebøker, men de samme prinsippene er der. Under 1 kan du bla i bilder på ulike vis. Legg merke til at bilde- og sidetall er litt forskjellig. Meny 2 gir deg blant annet mulighet for å laste ned eller skrive ut siden. Den tredje menyen er for å justere selve bildet. Fører du musa over meny 4 (länk) eller meny 5 (källhänvisning), kommer det opp et lite symbol som du kan klikke på for å kopiere hele kilden. Kilde: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036941_00034

 

 

 

Kilder og kildehenvisninger

Har du tenkt å lage en PowerPoint-presentasjon, eller skrive en artikkel, et hefte eller kanskje til og med en bok om et emne eller en slektsgren? Da beveger du deg innenfor en faglitterær sjanger, og det stilles krav til dokumentasjon. Du må vise til hvor du har hentet opplysningene dine fra – vi kaller dette kildehenvisning.

Les mer

Skanna kirkebøker II

Dette er en oppfølger til innlegget Skanna kirkebøker.

Klikk deg inn på https://media.digitalarkivet.no, klikk Bla under Kirkebøker og Norge, og søk etter kirkebøker fra Fylke: Oppland, Arkiv: Biri prestekontor, og fra og med år 1875 til 1900. Klikk Søk, og velg Ministerialbok nr. 6, Biri prestegjeld 1877-1886, og klikk «dp» for døpte til høyre for årstallene.

Bilde2new

Bildet du nå kommer til kan deles i sju seksjoner. La oss se på dem en etter en.

  1. I menyen øverst til venstre, finner du en Hjem-lenke, som fører deg tilbake til framsida. Klikker du Søk Kirkebøker Norge, vil du få opp igjen det søket du gjorde før du kom til bildet ovenfor. Klikker du Innhold, vil du få en oversikt over hele denne kirkeboka – år for år og side for side. Denne funksjonen er veldig nyttig når du leter etter bestemte datoer. Den siste delen av denne menyen består i dette tilfellet er koden «kb20070116630727». Denne kan du kopiere ut ved å klikke på utklippsmenyen ved siden av. Klikker du Hjem, vil du nederst på siden finne menyen Direkteoppslag med bilde-ID. Tar du koden kb20070116630727 og limer denne inn i dette feltet, og klikker Slå opp, så vil det ta deg direkte til sida det gjelder.
  2. Meny nummer 2 er direktelenker til andre nettesteder innen Arkivverket, som Arkivverkets egen side, Digitalarkivet, Blogg og Forum. Trenger du å få opp sida på engelsk, trykker du på lenken Engelsk. Klikker du på spørsmålstegnet, åpnes det en oversikt over hurtigmenyer. Menyen helt til høyre er for å opprette en brukerkonto, eller logge inn dersom du allerede har en. Dette er nødvendig dersom du vil ta en utskrift eller bruke alle innstillingene som er tilgjengelig.
  3. I område 3 kan du skrive inn et bestemt sidetall som du ønsker å slå opp i. Skjermdumpen her viser Listeside, mens skjermen min i øyeblikket viser Bilde. I den gamle utgaven av Skannede kirkebøker ville dette være bildenummeret.
  4. Område 4 viser øverst hvilken kilde det dreier seg om. Denne menyen kan man justere ved hjelp av menyene i område 7. Under finnes det en slide, og ved å dra denne, kan du bla hurtig fram og tilbake i kirkeboka. Den viser hvilket område du er inne på i kirkeboka når du drar den og slipper, f. eks. Fødte og døpte (1882) eller Konfirmerte 1881 osv.
  5. I område 5 finner du to knapper som er identiske med to av knappene i område 7 – Kildeinformasjon under i-en, og Referanser under lenka. Den siste knappen som ser ut som en liste, har tittelen Åpne kildespesifikt søk. Dersom det finnes en søkbar avskrift av en kilde, så vil denne føre deg til denne.
  6. Selve kirkebokoriginalen finnes i område 6.
  7. Område 7 har flere knapper og innstillinger. Disse vil vi se på en og en under.

Bilde3

Vi har her valgt å ikke vise Kildeinformasjon, og i stedet gå rett til menyen Referanser.

  1. Knappene i menylinjen er fra venstre: 

     

     

     

    • Vis/skjul verktøylinje
    • Bla bakover
    • Bla fremover
    • Zoom inn
    • Zoom ut
    • Rotér
    • Inverter (skift til motsatte farger)
    • Nullstill
    • Fullskjem av/på
    • Kopier kildeinformasjon til din uttklippstavle.
    • Legg til bilde, Intervall fra og Avslutt intervall (krever pålogging)
    • Vis/skjul sidemeny
  2. I ramme 2 kan du veksel mellom Kildeinformasjon, Referanser og Brukerinnstillinger.
  3. Du kan dele informasjonen fra ramme 3 ved å sende det på e-post, eller til Facebook eller Twitter. Dette er fint om du samarbeider med noen på et slektsprosjekt.
  4. Ramme 4 inneholder de opplysningene som var å finne om kilden i den gamle utgaven av kirkebokleseren – Permanent bilde-ID, Brukslenke for sidevisning og Permanent bildelenke. Ved å klikke på pila med ramme til høyre for bildelenka, åpnes bildet i full størrelse, og det kan lagres eller skrives ut. Du kan også kopiere lenken til alle disse tre kategoriene ved å klikke på utklippstavla. Kildespesifikt søk gjelder dersom kilden er transkribert etter det vi forstår.

Bilde4

Det finnes flere muligheter under brukerinnstillingene. Klikk på tannhjulet, og du får opp menyen som er merket med rød ramme. Under Bildevisning kan du velge om du vil skjule eller vise oversiktskart. Under Annet kan du velge Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene, og under den siste menyen, Kopiering, kan du gjøre diverse innstillinger for hva som du vil at kildereferansen din skal inneholde.

Her er ett eksempel på en mer omfattende en:
Vestfold fylke, Borre, Nykirke i Borre, Ministerialbok nr. I 6 (1852-1862), Viede 1852, Side 216
Arkivreferanse
SAKO/A-338/F/Fa/L0006
Oppbevaringssted
Statsarkivet i Kongsberg
Arkiv
Borre kirkebøker
Serie og underserie(r)
F: Kirkebøker
Fa: Kirkebøker – Rekke I: Hovedsognet
Stykke/mappe
L0006: Kirkebok
Kildetype
Ministerialbok
Protokollnr. og tidsrom
nr. I 6 1852 – 1862
Permanent bilde-ID: kb20051027010222
Du kan også gjøre denne enkel, slik som her:
Vestfold fylke, Borre, Nykirke i Borre, Ministerialbok nr. I 6 (1852-1862), Viede 1852, Side 216
Permanent bilde-ID: kb20051027010222
I tilfellet ovenfor, er kun Bildetittel under Bilde, Permanent bilde-ID og Brukslenke for sidevisning under Referanser haket av.
Dette blogginnlegget fortsetter.

Skanna kirkebøker

Alt det skanna materialet i Digitalarkivet er nå samla på nettstedet https://media.digitalarkivet.no Her vil du finne ulike typer kilder, som kirkebøker, folketellinger, skifter, rettergangsmateriale og tinglysingsmateriale, samt en kategori som er kalt diverse.

Søk etter kirkebøker

La oss se litt på kirkebøkene. Gå til Kirkebøker, og Norge, og klikk Bla. På venstre side får du opp menyen Søk etter kirkebøker. Her kan du velge hvilket fylke, arkiv, prestegjeld eller sokn som du søker etter. Du kan gjøre flere valg i hvert søkekriterie, som for eksempel flere fylker. Du kan også velge kirkeboktype som ministerialbok eller klokkerbok, og listetype (fødte, døpte, viede osv.), om du vil begrense dette til en bestemt hendelses, for eksempel fødte. Søket kan også avgrenses med ønskede årstall, eller foreta et søk i fritekst. Prøv dette ved å klikke i det tomme feltet under Fylke og velg Oppland, og under Arkiv kan du velge Biri prestekontor. Klikk Søk. Dette gir 27 ulike treff på materiale som finnes på Biri prestekontor. Dersom det blir for mange treff, må du prøve å avgrense søket enda mer.

Bilde1

Skjermdump fra Digitalarkivet som viser treff for Biri prestekontor. I ramme 1 kan du velge søkekriterier, i ramme 2 vil du få opp resultatet. Ramme 3 viser hvordan du kan få flere opplysninger dersom du tar musa over lenkene, ved å klikke på ordet «Første side» som vist i ramme 4 kan du komme til første side i den boka du har valgt, mens ved å klikke på «Innhold» i ramme 5 vil du få en detaljert oversikt over innholdet i den valgte boka.

I ramme 3 kan du klikke på ønsket hendelse. I det du fører musa over for eksempel forkortelsen «dp» (døpte) som her, så kommer det opp hvilke hendelser, og perioden – i dette tilfellet Fødte og døpte (1730-1879). Andre vanlige forkortelser er «kf» for konfirmasjon, «vi» for viede og «gr» for gravlagte. Dette blogginnlegget fortsetter.

Lakuner

Lokalhistoriewiki definerer lakune slik: «lakune, egentlig latinsk lacuna, som betyr fordypning eller hull, brukes ofte som betegnelse på opphold og mangler i kronologiske lister og i serier av protokoller.»

Da jeg startet med slektsgransking, var det første jeg støtte på en lakune. I Biri har to kirkebøker gått tapt ved en brann i prestegården i 1890. Dette utgjør til sammen 45 år av den til da 146 år lange kirkebokføring i Biri. Men Biri er ikke enestående i denne sammenheng. På Eidsvoll brant prestegården den 8. januar 1877 , og i Kristiansund finner vi kirkebøker med store brannskader. Men flere andre steder er uten kirke- eller klokkerbøker, enten som et resultat av brann eller krig. Det kan være lakuner også i andre kilder enn kirkeboka for det området du leter i – enten det er av eldre eller nyere historie. Men hvordan jobber vi rundt lakuner?

Skjermbilde 2016-02-14 kl. 10.03.45

Eksempel på en brent kirkebok fra Kristiansund 1880-1888, døpte 1880.

Nøkkelen til å jobbe seg rundt lakuner, er å finne andre kilder som kan gi deg opplysninger om en person. Det finnes en del kilder som i utgangspunktet skal finnes for hele landet, men i tillegg kan det være lokale kilder som kan være til hjelp. Dette avhenger selvfølgelig av når og hvor. Nedenfor vises et eksempel på hvor man kan finne opplysninger om en fødsel dersom denne har gått tapt med kirkeboka.

Skjermbilde 2016-02-14 kl. 10.36.21

Denne figuren viser hvor du kan finne opplysninger om fødselsår og/eller dato i kirkebøker og folketellinger dersom fødselsopplysningene mangler. Er det stort sprik i to av disse kildene, bør du sjekke flere for å finne ut hva som mest sannsynlig er korrekt. Illustrasjon: Liv Marit Haakenstad. Illustrasjonen er hentet fra boka På sporet av familien, 2015, s. 217.

Andre kilder kan være:

  • Sjeleregister
  • Kommunikantprotokoller
  • Lysning og borgerlige vielser
  • Skifter og dødsfallslister
  • Militærruller
  • Sjømannsruller

Jeg har også skrevet en artikkel om emnet i Slekt og Data nr. 2, 2012, s. 10-14.