Kategori: Kilder

Kildeføring

Kildeføring

Har du noen gang lurt på hvor du fant en opplysning i slektstreet ditt? Jeg tror flere av oss kjenner oss igjen her. Vi glemte å skrive inn kilden, og husker ikke akkurat hvor vi fant hendelsen.

Kildeføring er viktig i slektsgransking. Når vi fører en kilde gjør vi både oss selv og andre en tjeneste – vi kan finne tilbake til kilden på et senere tidspunkt. Kanskje har ett utrent øye ikke fått med seg alt, eller man kan ha skrevet av kilden feil.

Slektsprogrammer har et eget system for kildeføring. Av og til krever det litt å sette seg inn i dette, men når man først tar et slikt system i bruk, er det mange fordeler med det.

Bli med på webinaret Kilder, kildeføring og opphavsrett tirsdag  29. september kl. 18.

Nye fylkesgrenser

Nye fylkesgrenser

Fylkesgrensene er i ferd med å endres i Norge. De opprinnelige 19 fylkene reduseres nå til 11 fylker. Grenseinndelingen kan ha betydning for hvor vi må lete etter gårder og steder –  hvilken kirkebok eller folketellings-distrikt vi skal jobbe med.

De nye fylkene er fordelt som følger:

  • Viken (var Buskerud, Akershus og Østfold)
  • Innlandet (var Oppland og Hedmark)
  • Vestfold og Telemark (var Vestfold og Telemark)
  • Agder (var Vest- og Aust-Agder)
  • Vestland (var Sogn og Fjordane og Hordaland)
  • Troms og Finnmark (var Troms og Finnmark)

Disse fylkene beholdes som de var:

  • Oslo
  • Rogaland
  • Møre og Romsdal
  • Nordland

Norgeskart er et godt verktøy for å finne gårder og steder, og kommunegrenser. Du kan lese mer om reformen på Kartverket sine nettsider.

Trenger du å gå tilbake i tid, finnes det en god oversikt på hjemmesidene til SSB, eller du kan lese historiske kart hos Kartverket.

Gamle fylkesgrenser

Nye fylkesgrenser

Søkbare kirkebøker

Søkbare kirkebøker

Vielser fra Biri kirkebok 1887-1900

Arkivverket har hatt et samarbeid med MyHeritage, FamilySearch og Ancestry om transkribering, noe som har resultert i at folketellinga 1891 er ferdig avskrevet. Nå er det kirkebøkene som står for tur. I første rekke er det perioden 1815-1900-tallet som skal skrives av. I første halvdel av 2020 er det sagt at perioden 1801-1900-tallet skal ha alle kirkebøker søkbare.

Arkivverkets sider står det også:

Avskriftene gjelder

  • døpte for perioden 1815-1929
  • viede 1815-1960
  • døde og begravde 1815-1927

Dataene vil bli publisert hos Ancestry, MyHeritage og FamilySearch i tillegg til Digitalarkivet. Alle må respektere norsk lovverk og Arkivverkets etablerte regler for publisering av skannede og transkriberte kirkebøker. 

Hva betyr dette for oss som bruker denne tjenesten? Det vil bli mye enklere å finne en person, og følge denne gjennom livet. Barn – både i og utenfor ekteskap vil bli lettere å identifisere. Ved flyttinger vil vi enklere kunne finne dødsfall og vielser. Det vil rett og slett i mye større grad bli mulig å følge en person fra et sted til et annet, så sant det tar seg gjøre å identifisere vedkommende. Men vi må fortsatt bruke originalene. En avskrift er bare å regne som et register.

Let i svenske kirkebøker

Let i svenske kirkebøker

Den 1. februar 2018 åpnet svenskene tilgangen til 100 millioner digitale kilder, samtidig som de fyller 400 år. På siden Riksarkivet.se (https://riksarkivet.se) kommer du enkelt inn i kirkebøkene ved å klikke Sök i arkiven.

Under overskriften Kyrkoarkiven og Kyrkoarkiven i Digitala forskarsalen finner du de svenske kirkebøkene. Herfra kan du søke etter arkiv/församling (sogn) eller velge et Län. Lengre ned på denne siden finnes det også en god oversikt over hva man vil finne av materiale på denne siden.

Men velger du f. eks. Värmland län, kommer du til en oversikt over de ulike Arkiv/församlinger som finnes der, 97 i alt. Det er Värmlandsarkiv i Karlstad som oppbevarer originalene. Eda ligger nærmest grensen til Norge i sør, så la oss ta en titt på denne menigheten – klikk på Eda kyrkoarkiv. Den kilden som skiller seg vesentlig fra norske kilder, er husförhörslängder, som rundt 1895 skifter navn til församlingsböcker. Her samles opplysningene om de ulike menighetsmedlemmene, og gir en oversikt over hele familien, blant annet hvor de bor og om de har flyttet, eller er døde. Les https://sok.riksarkivet.se/kyrkoarkiv?utm_source=digitala_resurser&utm_medium=link&utm_content=sok_arkiven for mer informasjon.

Eksempel på husförhörslängder fra Eda der kona er født i Vinger. Datoen de giftet seg, og når de sist gikk til nattverd er også oppgitt. Kilde: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036941_00034

Denne kirkebokleseren er litt annerledes enn den for norske kirkebøker, men de samme prinsippene er der. Under 1 kan du bla i bilder på ulike vis. Legg merke til at bilde- og sidetall er litt forskjellig. Meny 2 gir deg blant annet mulighet for å laste ned eller skrive ut siden. Den tredje menyen er for å justere selve bildet. Fører du musa over meny 4 (länk) eller meny 5 (källhänvisning), kommer det opp et lite symbol som du kan klikke på for å kopiere hele kilden. Kilde: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036941_00034

 

 

 

Kilder og kildehenvisninger

Kilder og kildehenvisninger

Har du tenkt å lage en PowerPoint-presentasjon, eller skrive en artikkel, et hefte eller kanskje til og med en bok om et emne eller en slektsgren? Da beveger du deg innenfor en faglitterær sjanger, og det stilles krav til dokumentasjon. Du må vise til hvor du har hentet opplysningene dine fra – vi kaller dette kildehenvisning.

Continue reading «Kilder og kildehenvisninger»