Sommeraktivitet – gravminner

Oslogravsteiner2011 078Har du fått noen sommerminner enda? Jeg har fått mitt første skrubbsår denne sommeren. Av en gravstein. For flere år siden stod jeg til knes i en grav. Myr. Det var derfor kirkegården kun ble brukt en kort stund. Kistene fløt opp igjen. 

Sommeren er tida for å besøke kirkegårder og gravlunder. Sjekk slektsopplysningene dine, og se om du kan jakte på gravsteiner i sommer. Inskripsjonen kan gi utfyllende opplysninger til de opplysningene du allerede har, men som med alt annet – sjekk opplysningene. 

Gravminner er gjerne dekorative også, og dekoren kan fortelle deg noe om selve gravsteinen – perioden den ble laget, om yrke eller tro. 

DIS-Norge (velg Gravminner til høyre) har en database med oversikt over gravminner. Bruk gjerne denne for å finne gravsteinene før du legger ut på tur.

Foto: Liv Marit Haakenstad

Kildekritikk

"Kildekritikk er å vurdere kilden med tanke på troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet (Kildekritikk 2008). Du må med andre ord være kritisk til den kilden du har foran deg, og tolke den. Stoa og Sandberg (2007:30) sier at det er viktig at vi skiller mellom det sikre, det sannsynlige og det mulige." Slik starter et kapittel om kildekritikk i boken På sporet av familien (2015, s. 39) av Liv Marit Haakenstad.

Kildekritikk er å vurdere det dokumentet du har foran deg. Eller du kan ha blitt fortalt en historie da du var liten? La oss ta et lite eksempel. Dersom bestemor hadde skrevet om en fødsel, og når det skjedde, er hun en primærkilde, da hun var til stede under hendelsen (fødselen). Men dersom bestefar var på fiske, kom hjem, og snakket med bestemor i etterkant, så er han en sekundærkilde for det som skjedde. Og når går han til presten og oppgir datoen for fødselen, husker feil dato, eller presten skriver feil dato i kirkeboka – hvem skal vi tro på? For vil du stole mer på en kirkebok (primærkilde) enn noe bestemor fortalte? I dette tilfellet er ikke kirkeboka primærkilden. Eller er den primærkilde i det hele tatt? Her vil den være en tertiærkilde etter mitt syn. Ofte vil det bli stående ved det som er skrevet i kirkeboka – selv om det er feil. 

Enkelte kirkebøker er veldig rotete skrevet. Det kan være datoer om hverandre, ja til og med hendelser fra andre år kan være ført inn i etterkant. For meg gjør dette kirkeboka mindre troverdig. Har presten egentlig fått med alt? Hva mangler? Og du bør lete et godt stykke fremover i tid for se om hendelsen er ført inn senere. Men det kan også være rotete skrevet ved at presten har gått tom for sider på enkelte hendelser i skjemabøkene. Da krysser han ut overskriften der det er ledige sider, og endrer den til den han mangler sider for. Ofte ser man at "Ut- og innflyttede" er strøket over, og inneholder f.eks. fødsler. Dette gjør det vanskelig å finne alle sidene.

Er du usikker på om alt er med? For å få en rask oversikt over innholdet i kirkeboka, kan du lese Soknehistorikk for den aktuelle kirkeboka. Der skal det stå mer detaljert hva de enkelte kirkebøkene inneholder. Men det kan være du må bla deg gjennom hele kirkeboka…

App for gotisk håndskrift

Skjermbilde 2015-01-14 kl. 20.35.26Digitalarkivet sier: "Den populære nye appen for gotisk handskrift er nå tilgjengeleg i PC-versjon. Og du kan framleis laste han ned gratis frå App Store og Google Play.

I appen får du hjelp til å lese og forstå gotisk handskrift, og du kan sjølv prøve å skrive bokstavar, slik du ser i dømet over. Du finn appen på http://gotiskhaandskrift.arkivverket.no.

Appen kan også fungere som eit oppslagsverk dersom du står fast på ord i Digitalarkivet. Det faglege innhaldet står Knut Johannessen for, kjend frå lærebok og mange kurs."

Men det finnes fortsatt et annet kurs i gotisk skrift på siden Historisk institutt, UiB/Statsarkivet i Bergen 1999.

Skjermdump fra Digitalarkivet.no.

På jakt etter døde i New York

Noen stater i USA kjører en strengere politikk enn andre når det gjelder å få ut dødsattester. New York er kjent for å være vanskelig. Der må du ha et blodsbånd, og rett til å få ut opplysningen om den du leter etter, for å få utlevert en dødsattest. Men finnes det andre måter å gjøre dette på? En mulighet er New York Times. Der kan du være heldig å finne nekrologen (obit). Men dersom vedkommende ikke hadde nære slektninger i New York, er det ikke sikkert det er satt inn i avisen at han eller hun døde.

Bodde de i Brooklyn, kan du prøve Brooklyn Eagle. Det finnes også en database for italienere i New York som faktisk har en del nordmenn på lista si. En annen mulighet er kirka de tilhørte. Adresser finnes i passasjerlister, folketellinger og adressebøker. Fantes det en luthersk kirke i nærheten av der de bodde? Det finnes også en del kirkebøker fra Den Norske Sjømannsmisjonen i Digitalarkivet. Bruk funksjonen Finn kilde, og gjør et Fritekstsøk på «Den Norske Sjømannsmisjonen».  I tillegg kan det finnes opplysninger på Familysearch.org. Alle disse kildene er gratis.

Dersom dette ikke fører frem, er et alternativ å betale for å lete etter slekt. Ancestry.com kan gi treff, men ikke nødvendigvis. Kirkebøker fra den Den lutherske kirka i USA (ELCA) kan du finne på www.archives.com.