Kategori: Tips

Mona Levin – jøder i Norge

Kveldens episode handler om Mona Levins far, Robert Levin. Familien Levin er jøder. Mona Levin ble født i 1939 i Oslo. Hun er utdannet skuespiller, men i 1973 ble hun ansatt som journalist i Aftenposten, et yrke hun fortsatte i. 

Mange i slekten forsvant under andre verdenskrig, men Mona Levin var liten da krigen tok slutt, og det ble snakket lite om dette hjemme hos henne. Familien bestod av faren Robert (1912-1996), moren Solveig, Mona og søsteren Sidsel. Faren Robert var en kjent pianist. Robert Levin var yrkesaktiv musiker fra 13-årsalderen. Han var sønn av handelsmann David Levin (1882–1936) og husmor Marie Scheer (1885–1954). Han gift seg i 1938 med Solveig Margrethe Bernstein (f. 1914), datter av disponent Mendel Bernstein (1890–1988) og husmor Elise Kazerginsky (1890–1966). Han mottok utmerkelser som Kommandør av St. Olavs orden og Kongens fortjenestemedalje i gull. Sidsel Levin er direktør for Jødisk Museum i Oslo.

Familien til Mona Levin kom først til Grünerløkka, der de første gang er registrert i Grünersgate 5, 3. etg. Den første slektningen som kom til Norge var Isak Jelåvitz. Han kom til Kristiania i 1898, og var gift med Esther Scheer. Hun var søster av Marcus Scheer – Mona Levins oldefar, som kom til Norge i 1902. Akkurat som nordmenn utforsket Amerika, skulle han undersøkte om det var greit å bo i Norge. I 1905 kom Olga Golde med barn til Norge, deriblant Marie – Robert Levins mor. Det fortelles at bestemor Golde var god til å fortelle, og tilpasset seg sitt nye fedreland så godt hun kunne med de midlene hun hadde. Marcus Scheer og Olga Golde hadde 7 barn – 3 mistet de før de kom til Norge. Familien bosatte seg på Grünerløkka, der jødene ofte bosatte seg. Handel var en viktig inntektskilde for dem, og jødene gikk ofte rundt med varer på ryggen, og solgte fra dør til dør. Hjemme snakket de jiddisch, mens ute snakket de norsk. Og de endret navnene sine, slik at de skulle passet bedre inn i Norge.

Olga Golde og Marcus Scheer flyktet fra dagens Litauen (tidligere Russland) i 1905. Knut Kjelstadlid mente det var ikke så langt å reise fra Russland til Norge. Etter at den såkalte Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, kunne jøder fritt reise inn i Norge. Loven ble vedtatt av Eidsvollsmennen i 1814, men ble opphevet 37 år senere. Vi følger Olga Golde videre i programmet. Hun er i Fremmedregisteret oppført med pikenavn Zamelan, og fødested Zamelan, samt at Freien har vært nevnt. Men hvor ligger Zamelan i dag? På det jødiske museet i Vilnius finner Mona Levin svar. I dag heter det Zemale. Familien bodde i en bosetning som bare inkluderte jøder. Få av dem fikk ta utdanning, og de fikk ikke eie eiendom eller være gårdbrukere. De var fattige, og hadde det vanskelig. Jødene ble ofte utsatt for det som på russisk het pogrom (betyr ”ødeleggelse” på russisk) – drap, voldtekt og ødeleggelses av eiendom. Jødene ble gjort til syndebukker for politiske og økonomiske problemer i Tyskland. 2 1/2 million flyktet fra Russland til Europa. Men tilbake til Olga Goldes far, Efroim Zjemeljan. Han finnes på valglister fra 1888 i Litauen. Også hans far, Gotlejb Zjemeljan, finnes det spor av i Zemale. Jødene eide ikke jord, og bodde som oftest i bykjernen, kristne (ortodokse) bodde på landet.

Hjemme i Norge møter Mona Levin Guri Hjeltnes på HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter). Dette senteret ligger i dag i Vill Grande, Vidkun Qvislings bolig under krigen.

Norge ble okkupert 9. april 1940. Et samarbeide mellom norsk politi og SS ble viktig for å registrer jøder i Norge. Spørreskjema ble fylt ut, og i mars 1942 fyller Mona Levins foreldre ut et slikt. Levin kjenner igjen faren Roberts håndskrift. Disse skjemaene gjorde det enkelt å arrestere jøder. All jødisk eiendom skulle tilintetgjøres. Den 26. oktober 1942 ble det utstedt arrestordre på mannlige jøder i Norge. Det finnes en oversikt over alt familien Levin eide i Gabelsgate 46, datert 15. november 1942. Faren Robert er ikke der. Har gått i dekning. Han har lagt seg inn på psykiatrisk klinikk, og greier senere å flykte til Sverige. Den 26. november 1942 kommer det melding om at alle jøder skal tas til fange. Ved hjelp av Iver Skogstad kommer de seg over grensen til Sverige. Mona får sovemedisin for å roe henne ned. Noen i gruppen vil skyte henne, da hun skriker så mye at de kan bli avslørt. Mona Levin erklæres død ved ankomst til Sverige den 29. november 1942, men hun våkner til live, og kaster opp, noe som redder livet hennes. Faren Robert venter på dem over grensen. Ved Kjeseter gjenforenes familien, et flykningesenter i Sverige. Så heldige er ikke de fleste andre i familien Levin. De er en av 522 jøder som deporteres med DS ”Donau” den 26. november 1942 fra Oslo til Auschwitz. Navnelistene viser mange kjente navn – deriblant oldemor Golde. Olga Golde Scheer er i 1941 bosatt i Langesgate 11. Reisen tar 4 døgn med båt, før de ble satt på tog til Auschwitz. 1. desember 1942, ankommer 543 jøder der. Oldemor Golde ble gasset ihjel på ankomstdagen, sammen med 132 andre kvinner og barn. Mennene ble sent i arbeidsleirer.

Leter du etter jødisk slekt, så er kirkesamfunnet ofte nevnt som "de mosaiske trossamfunn".

Ønsker du å se programmet igjen, kan du gå inn på NRK.

App for gotisk håndskrift

Skjermbilde 2015-01-14 kl. 20.35.26Digitalarkivet sier: "Den populære nye appen for gotisk handskrift er nå tilgjengeleg i PC-versjon. Og du kan framleis laste han ned gratis frå App Store og Google Play.

I appen får du hjelp til å lese og forstå gotisk handskrift, og du kan sjølv prøve å skrive bokstavar, slik du ser i dømet over. Du finn appen på http://gotiskhaandskrift.arkivverket.no.

Appen kan også fungere som eit oppslagsverk dersom du står fast på ord i Digitalarkivet. Det faglege innhaldet står Knut Johannessen for, kjend frå lærebok og mange kurs."

Men det finnes fortsatt et annet kurs i gotisk skrift på siden Historisk institutt, UiB/Statsarkivet i Bergen 1999.

Skjermdump fra Digitalarkivet.no.

Carl Johan Gerss – Bodøsaken og kvinneforfører

Halfdan Sivertsen er den som får et innblikk i sin slekt i denne episoden av Hvem tror du at du er?. Sivertsen ble født i 1950, og vokste opp i Bodø, og har både fiskere og småborgere blant sine forfedre. Hans tipp-tippoldefar het Carl Johan Gerss, og er ofte nevnt i Bodø bys historiebøker. Gerss var født i Vasa i 1779, og var en del av det som kalles Bodøsaken – en smugleraffære som endte som en stor konflikt mellom England og Norge, der Norge måtte betale store summer i erstatning. Gerss ble første gang nevnt i Norge i dagboken til Christian Fredrik den 20. januar 1814. Bodø ble styrt av handelsmenn fra Bergen og Trondheim på denne tiden, så Gerss ble sett på som en trussel da han kom til Bodø. Han kom fra London og representerte engelske handelsmenn. Men Gerss ble den første som fikk borgerbrev i Bodø, noe som blant annet innebar at du måtte kunne beherske språk som tysk og engelsk. Carl Johan Gerss var ikke skyldig i oppgjøret mellom Norge og England, og selv gikk Gerss konkurs etter Bodøsaken. Han ble aldri dømt for noe i tilknytning til denne saken.

Men hva med Gerss og kvinnehistorier? Det skal ha vært flere av dem. I kirkeboken for Bodø 23. oktober 1815 er Carolina Kristine innført med mor, piken Kristine Marie Ellingsdatter – Sivertsens formoder. Fadderne er svært prominente. Et annet barn ble født med en annen mor, bare ett år senere. Johan Peter var sønn av Gerss og piken Pernille Pedersdatter Kindholmen. Men de prominente fadderne uteblir. Det tredje barnet, Stenetta Sophia, ble døpt 5. november 1818 i Ibestad i Troms av Gerss og piken Christiana Parelius. Ved dette tilfellet, skal amtmannen i Finnmark ha skrevet til amtmannen i Nordland, og det sies at Gerss skal være gift mann i England. 

I London ligger det imidlertid bevis på at Charles John Gerss giftet seg med Sophia Ainsley den 26. juli 1808 i Guildhall, St Olave Hart Street (Ancestry.com). Faren til Sophia Ainsley var en av Londons rikeste kullhandlere. Men Carl Johan Gerss fikk ikke tilgang til penger gjennom sitt ekteskap, da svigerfaren endret testamentet, slik at de 1000 pundene Sophia arvet ble tatt hånd om av andre. Gerss hadde da en forhistorie med tiltale for gambling. Men det var ikke første gangen han ikke hadde tatt hånd om pengene sine, da han allerede skal ha gått personlig konkurs rundt 1804 – i en alder av 25 år. Gerss drar etter 1818 tilbake til London, og han er ved folketellingen 1841 gift med Mary, og har fire barn med henne. Alderen på barna han hadde med Mary tilsier at han kan aldri har skilt seg fra kona Sophia Ainsly, som døde i 1830. Carl Johan Gerss og kona Mary mistet en sønnen William noen uker før folketellingen 1841, så det var fem barn, ikke fire han hadde med Mary. Året 1843 mister Gerss sin Mary ganske brått, og han blir alene med fire barn.

Carl Johan Gerss var fattig, og levde i den fattigste delen av London, og endte etter hvert på fattighuset (Workhouse). Han var ikke frisk, og var antagelig plassert på sykestuen på Bethnal Green. I 1843 døde han i en alder av 63 år – dødsårsaken var en leversykdom. Barna ble tatt hånd om av slektninger. Carl Johan Gerss ble gravlagt i en navnløs fattiggrav ved St. Matthew Church i London.

Hvem skjuler seg bak farfar?

Jon Almaas skal i episode to av Hvem tror du at du er? Sesong 3 se nærmere på sin farfars familie, Bjørnvald Almaas.

Jon Almaas far er arkitekt Øyvind Almaas. Han traff aldri sine besteforeldre, fordi de hadde dødd før han ble født. Bestefaren Bjørnvald Almaas og hans kone bodde rett nedenfor kringkastingen på Majorstuen. Foreldrene til Bjørnvald, Ole Madsen Almaas og Karen Josefa, født Tangen, fikk sju barn – fire sønner og tre døtre, som alle vokste opp i Oslo. 

Ole Madsen ble født på Høylandet i Nord-Trøndelag den 23. juni 1863 av foreldrene Mads Olsen Almaas og Maria Johannesdatter.  Ved folketellingen 1865 bor familien samlet på gården Grungstad. Men i 1875 har noe skjedd – bodde Ole Madsen bor hos onkelen Ole Olsen på gården Flacken på Høylandet, og er gjeter der. Hva skjedde med familien?
 
Ole Madsen Almaas kom inn på underoffiserskolen i Trondheim, og reiste derfra videre til Stockholm i 1886, der han begynte i Garden. Kong Oscar II holdt til i Stockholm, og Garden var der sammen med ham. I 1888 ble Garden flyttet til Kristiania, og Ole Madsen Almaas er igjen tilbake i Norge. Året etter, i 1889, finnes han i adresseboka for Kristiania som politikonstabel. Konstabelrullene ved Statsarkivet i Oslo fra november 1888 viser at Ole Madsen Almaas, konstabel 200, har meldt seg til tjeneste i Kristiania, men er avskjediget allerede den 3. august 1889. Han har forsømt seg i arbeidet. 

I 1891 er han kontorist, og han gifter seg i 1892 med Karen Josefa Tangen og får tre barn. Senere er han registrert med forskjellige yrker. Ved folketellingen 1900 bor Karen sammen med sine tre barn. Karen har privat understøttelse (som ikke er fra mannen), mens Ole bor i Asker. Det ser ut til at han har stukket av fra familien.

I 1902 bor familien igjen samlet. Ole er kontorist, men har ikke jobb. Karen har ingen privat understøttelse. Ole Madsen Almaas er den 21. august 1901 innført ved arbeidsanstalten i Storgata – et sted som minner mye om en fengselsanstalt på denne tiden. Der satt han i opptil seks måneder – ukjent av hvilken årsak. Han kunne ikke forsørge familien, og Karen må ha hjelp av fattigunderstøttelsen. Ved folketelling 1910 bor familien på Sagene. Ole døde i 1922, 59 år gammel.       

Jon Almaas stiller spørsmål ved hvorfor det gikk så galt for Ole Madsen Almaas. Er det noe i fortida som er vanskelig? Hvor bodde han ikke sammen med familien i 1875? Mor Maria og Mads og en søster bor på Høylandet, og med et tredje barn på vei, flytter mor og inn til sine foreldre. Ungene bor på forskjellige steder i bygda. Et brev fra Grong fattigkommisjon sendte den 22. april 1868 ut et brev der de etterlyste gift mann Mads Olsen med kone og tre uforsørgede barn. Han kan arresteres. Fattigkommisjonen mener han er i besittelse av penger – hele familieformuen, og at han skal befinne seg i Bergen – på tur til Amerika. 

Men Mads Olsen Almaas ble boende i St. Jørgens menighet. Den 20. februar 1881 døde han der, og er da 50 år og gift. Dødsårsak: spedalskhet, eller lepra som er den medisinske betegnelsen. Mads Olsen Almaas var leprapasient fra han kom til Bergen i 1868/1869. Det norske lepraregisteret forteller om ham blant 8000 andre innføringer. Det var ikke uvanlig å være spedalsk på Høylandet eller på Vestlandet. Men han skammet seg sikkert over at kroppen var i forandring. Journalen forteller om knuter i ansiktet, og dårlig følelse i armene. Svakheter i bena. Antagelig har han hatt sykdommen siden tidlig 1860-årene.

I et brev av 27. juli 1872 fra Mads Olsen til familien, går frem at familien ikke har mottatt penger som Mads har sendt. Han var uhelbredelig syk, og hadde slettes ikke stukket av med familieformuen for å reise til Amerika.

Ønsker du å se programmet igjen, kan du gå inn på NRK.