Hvem tror Lippestad at han er?

Advokat Geir Lippestad er førstemann ut i sesong 3 av programmet Hvem tror du at du er? på NRK. Han vokste opp på Prinsdal i Oslo med mor og far og to søsken. Farfar Carl Fredrik Brandt Lippestad (1902-1973) var ansatt på Ringnes, en driftig kar med hunder som var oppkalt etter ølmerker. I 1927 var han bosatt i Pilestredet 41 A, og arbeidet som selger. Moren Gudrun Hildeborg bodde også der – hun var enkefrue, og født Møller. Faren Carl Thorvald Lippestad (født 1856) var født på Lippestad i Hobøl, Østfold, men døde tidlig. 

Oldefaren Carl Thorvald og broren Johan Anton Lippestad ble begge lærere, og drev en institusjon på Thorshov for unge jenter med psykisk utviklingshemning – eller "skole for abnorme piger", som det het den gangen. Flere av familiemedlemmene Lippestad flyttet til Oslo for å hjelpe til på skolen. Også kona til Carl Thorvald, Gudrun, jobbet der i sin tid. Oslo Særskole blir senere Carl Thorvald Lippestad sin arbeidsplass. 

I Vidkun Quisling regjering satt det sosialminister Johan Andreas Lippestad (1902-1961). Han var sønn av Johan Anton Lippestad (1844-1913) og hans kone Johanne Karoline Elisabeth Sissenère Larsen (1860–1913).

Carl Thorvald Lippestad grunnla Ullevålveien skole for personer med lærevansker. Huset ble kjøpt i 1896, og er fortsatt en skole for elever med lærevansker. Han døde før skolen ble satt i gang, da han under innflytningen den 28. august 1913 fikk gjenåpnet et gammelt magesår som viste seg å være dødelig. Men hans pedagogikk er fortsatt i bruk.

Ønsker du å se programmet igjen, kan du gå inn på NRK.

Vrien formor – noen refleksjoner

Dette blogginnlegget er noen av mine refleksjoner over innlegget Vrien formor – Hvem er hennes mor og hvor er hennes fødsel nedtegnet?på bloggen til Cathrine Apelseth-Aanensen.

Blogginnlegget til Apelseth-Aanensen mangler for det første lenker til de ulike kildene, noe som med fordel kunne vært lagt til før det ble publisert. Det er for det andre mange magefølelser og antagelser her, men la meg prøve å samle noen av trådene. Innlegget har vært drøftet på blant annet Slektshjørnet på Facebook, og jeg tillater meg å samle noen av funnene derfra her.

Utgangspunktet for innlegget er Hellene Sofie Johanne Laurentia Rist (ca. 1795-1844). Faren skal ha være Johannes Laurentius Rist, men det begrunnes ikke i dette innlegget hvorfor de er så sikre på at han er faren. Det er også nevnt at det antas å være sterke bånd til familien Juel/Rosenkranz. Maren Juel (1749-1815) var gift med Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762-1838).

Konfirmasjon

Men la oss se litt på fakta. Første gang vi finner Helene Rist med sikkerhet, er ved konfirmasjonen den 1. oktober 1809 i Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten. Hun er 15 år, og det står “hos Rosenkrantz”. Det er også tidligere nevnt at Karen Rosenkranz (16 år i 1809) som står øverst på denne konfirmantlisten var datter av Marcus Gjøe Rosencrantz. Store norske leksikon nevner han som “godseier, trelasthandler, embetsmann og politiker” – altså en mann med makt og innflytelse.

Marcus_Gjøe_Rosenkrantz_OB.00015

Marcus Gjøe Rosenkrantz

Militære

Ser vi nærmere på hvor Helene Rist er konfirmert, Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten, så forbinder jeg ”garnison” med militære. Så var faren hennes offiser? Olai Ovenstad har skrevet en militærbiografi (1628-1814) i to bind, som finnes på Norsk Slektshistorisk Forening sin hjemmeside. Se bind to, side 312.

Der finnes tre ved navn Rist – Ditlev Vibe Rist, Ferdinand Johan Dietrich Rist og Jonas Rist (1731-1820). Sistnente var kammeråd og tollkontrollør ved sin død. Men hos Ovenstad står forkortelsen Regt. aud ved S. Fjeldske gev. inf. reg. 18/5-1760, noe som skulle jeg får til å bli regimentsauditør ved Søndenfjeldske infanteriregiment. På Wikipedia beskrives en auditør som ”En auditør var en militær embetsmann med plikt til å arbeide med den militære rettspleien. Før 1804 krevde ikke stillingen høyere juridisk utdannelse.”

Jonas Rist var gift med Anna Elisabeth Johansdatter Leith, men ingen barn er nevnt hos Ovenstad. Ingen av de to andre hos Ovenstad ved etternavn Rist er barn av Jonas Rist.

Flytting

Sannsynligvis flytter Husjomfru på Hafslund, Helene Rist (nummer 137) den 7. mars 1818 fra Skjeberg til Fredrikshald.

Marcus G. Rosenkrantz var bosatt på Hafslund til 1825, og Helene Rist må ha bodd der.

Ekteskap

Den 13. mars 1818 giftet Jomfru Helene Sophie Rist (23 år) seg med ungkarl og blikkenslagermester Wilhelm Bredal (22 år) i Fredrikshald (Halden). Ingen fedre er nevnt ved vielsen, men Stang og Hansen var forlovere ved vielsen. Her brukes for første gang to fornavn – Helen Sophie. Forloverne kan også ha vært av betydning. Det er også en anmerkning om at de er viet “i huset”, og et skifte er nevnt. “I huset” betyr at de har fått tillatelse til å gifte seg utenfor kirken, og dermed må ha søkt om kongellig bevilling.

Barn

Alle barn av Wilhelm Bredal, senere nevnt som Wilhelm Engdal Bredal, og Helene Rist er født i Moss. Under finner du en liste over barna, og hvilke navn som er nevnt for moren for hver fødsel.

  1. Johan Georg, 02.01.1819 – Hellene Leonore Rist
  2. Eleonore Rebecca, 21.07. 1820 – Hellene Sophia Rist
  3. Helmine, 17.02. 1822 – Hellene Laurentia Rist
  4. Christian, 31.03. 1823 – Helene Rist (døde innen kirken)
  5. Karen Magrethe, 15.02.1824 – Hellene Rist
  6. Christjana Frederikke, 25.03. 1825 – Hellene Rist
  7. Peter Eliasen, 27.08.1827 – Eleonore Helene Rist

Barna er født relativt tett, så det er mulig at Helene hadde amme, og ikke ammet barna selv. Helene bruker ulike fornavn – Leonore, Sophia, Laurentia og Eleonore – alle i kombinasjon med Helene, eller Helene alene. Navnene Leonore, Laurentia og Eleonore har aldri vært nevnt tidligere.

Far og sønn Rist

Men tilbake til Johan Laurits Rist, som er antatt å være Helenes far. Johannes Laurentzius ble født 15. mars 1776 av foreldrene Auditeur og Controleur Jonas Rist og Kjæreste Anna Elisabeth Leth. Tre ved navn Stang er blant fadderne. 

Den 15. april 1792 ble Johan Laurentius Rist konfirmert som nummer en i Drøbak kirke.

Ved folketellingen 1801 bor Jonas Rist, 70 år, i Adelgaden i Fredrikshald. Han er enkemann etter andre ekteskap, og tittelen hans er ”Kammerraad, forhen controleur, nu pensionist”. Sammen med ham bor blant annet svigersøster (svigerinne) Cathrine Maria Stang, 64 år, men jeg har ikke gått nærmere inn på alle slektsforhold mellom Rist og Stang, men dette kan undersøkes nærmere. Men Johan Laurits Rist finner jeg ikke i folketellingen 1801. Men på samme tid er det tatt opp en folketelling i Danmark, og i Steengade 23, Helsingør Købstad, Lynge-Kronborg, Frederiksborg bor tienestefolk og kiøbmands karl Johan Lauritz Rist, 25 år (født 1776). Han er enslig.                               

I 1817 er det tatt opp et valgmanntall i Fredrikshald. Der finner jeg  Johan Laurits Rist, kjøbmann og Jonas Rist, som er kammeråd.

Jonas Rist er også nevnt i en oversikt over Tollere gjennom 300 år 1563-1886

Jonas Rist død 11. desember 1820 i Halden i en alder av 89 ½ år.

Kjøbmann Johan Laurits Rist døde 80 år gammel 15. april 1856 i Halden, og ble gravlagt 22.04.1856.

Helene Rist – dødsfall og skifte

Helene Bredahl, født Rist døde 10. august 1844 på Løken gård, bare 49 år gammel, og ble gravlagt i Rygge kirke den 16. August s.å.

Det ble holdt en skifteforretning etter “afdøde Madam Helene Sophie Johanne Laurentzie Bredahl født Rist af Gden Löchen i Rygge Sogn begyndt 7 april 1845 og sluttet 4 juni 1847.”

Hvem var foreldrene?

Det er ingen tvil om at Helene Rist hadde en sterk tilknytning til Marcus Gjøe Rosenkrantz. Men hvorfor? Var han faren og betalte Rist for å bli oppført som far? Siden fødselen ikke er funnet med sikkerhet, er dette usikkert. Legges fornavnene Johanne og Laurentzie til Helene Sophie for å peke på hennes tilknytning til Johan Laurits Rist. For hvordan er egentlig forholdet mellom Rist og Rosenkranz?

Johan Laurits Rist befinner seg i Danmark i 1801. Kan Helene Rist være født i Danmark, eller er det ”vår” Hellene Sophie som er født uekte i Drøbak, og døpt den 10. mars 1793 av foreldrene Berthe Hansdatter og Johan Laurentius? Det faktum at Johan Laurentius Rist er konfirmert i Drøbak i 1792 styrker muligheten for dette.

Sannsynligvis er moren død eller av en eller annen grunn uegnet til å ta vare på henne. Det var heller ikke enkelt å være alenemor på denne tida.

Vanligvis giftet bruden seg på sitt fødested. Men Helene Rist flytter fra sine foresatte som er bosatt i Skjeberg, og til Halden kun dager før vielsen, og blir gift der. Det er ingen kommentarer om at hun kom fra et annet prestegjeld i kirkeboka.

Men kan et skifte gi svar? Jeg har ikke finlest skifte etter Helen Rist , men det hadde kanskje gitt et hint videre. Det kan også være verd å lete etter skifter etter antatt bestefar Jonas Rist, antatt far Johan Laurits Rist, samt Juel og Rosenkranz.

Jeg mener at dette er fortsatt et litt åpent spørsmål om hvem som var foreldrene til Helene Rist. Kanskje kan en DNA-test føre til noen svar dersom man kan finne etterkommere etter Rist og Rosenkranz.

Once removed

Når du leter ette slekt i Amerika, brukes slektskapsbetegnelsen «once removed», eller «en generasjon forskjøvet», som vi ville sagt på norsk. Det betyr at to personer kommer fra ulike generasjoner. Så den ene av to personer som møtes kan være datter av søskenbarnet til den andre. I Norge bruker vi kun «rene generasjonsbetegnelser», som søskenbarn, tremenning eller firmenning.