|
Når du holder på med slektgransking,
vil du på 1700-tallet komme borti kirkelige
datoer eller liturgisk kalender.
På Riksarkivets hjemmeside
finnes denne opplysningen om liturgisk
kalender:
"I de eldste kirkebøkene er det den
liturgiske kalender som er benyttet. Året
begynner med første søndag i advent
og datering skjer med utgangspunkt i kirkeårets
fester og høytider. Også terminologien
er kirkeårets. Dominica die eller Dom betegner
søndag, Herrens dag, Festum festdag og Feriae
dager som ikke er festdager. Søndager og
høytidsdager har egne navn, som Jubilate,
Cantate, Rogate. Vi møter betegnelser som
Mikkelsmess og Kyndelsmess. Også de kirkelige
handlingene betegnes med ord og ofte forkortede
ord, som ikke lenger benyttes og derfor er ukjente
for oss: Baptismum for dåp, testes eller sponsores
for faddere, copulatio for vielse, sepultus for
begravelse. For å kunne forstå terminologien
og for å bestemme dateringer i forhold til
vår kalender, må vi derfor benytte håndbøker
og kalendre som hjelpemidler. En del slike er ført
opp bakerst i denne boken. Der finnes det også
henvisning til lærebøker i gotisk håndskrift."
Dataprogram: Du kan også
benytte et gratisprogram som heter Dage. Dette finner
du her.
Litteratur:
- R.W. Bauer, Calender for Aarene fra 601 til
2200 efter Christi Fødsel. Kbh. 1868. Ny
utgave Viborg 1977.
Grotefend, Taschenbuch der Zeitrechnung. 6. opplag
Hannover og Leipzig 1928.
- Olav Heskestad, Kalender for historie og ættegransking.
Utgitt av Landslaget for Bygde- og Byhistorie.
Oslo 1965.
- Einar Jansen: Tidsregningen i Norge efter reformasjonen.
Norsk slektshistorisk tidsskrift bd. X: 85-114.
|
