Kom i gang med slektsgransking

Jeg har den siste tida hjulpet noen med å begynne med slektsgransking, og det har gitt meg en liten aha-opplevelse om hvor vanskelig det kan være å forstå prinsippene i starten. Slektsgransking er et logisk puslespill, og brikkene må passe sammen – de skal ikke presses på plass, eller skjæres til med kniv. Men det er feil og mangler i kildene, og da må de andre kildene være så overbevisende at vi kan si at dette er rett person.

Alle oppfordringer om å begynne med slektsgransking er å starte med det du har hjemme. Ja, samle sammen det du finner, og skriv det ned i et slektsprogram, en tidslinje eller et Word-dokument. Det viktigste er at det er oversiktlig for din egen del. Sorter materialet, og finn ut hvem er hvem, og hvem som er i slekt med hverandre. Ta så for deg en og en person, og finn så mye som mulig om vedkommende. Men hvor skal du lete? Les lærebøker om slektsgransking (På sporet av familien av undertegnede er en mulighet), og prøv å finn ut hva som finnes av kilder for perioden, hvor de befinner seg (på Internett, arkiv osv.), og les om området du skal lete etter slekt. Et enkelt Google-søk kan sette deg på sporet av tidligere kommunegrenser. Skriv gjerne en logg over hva du har gjort – hvem, hva og hvor du har søkt etter opplysninger.

La oss se på Andreas og Oluf Karlstad sin grav i Biri, og bruke den som utgangspunkt for litt videre søking.

Biri
Vi skal til Biri, og la oss se hva Lokalhistorisk Wiki sier om stedet:

Biri er ei bygd og tettsted i Gjøvik kommune. Bygda var fram til 1964 sjølstendig kommune. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 3274 innbyggere. Før 1910 hørte også Snertingdal til Biri kommune. Biri har en relativt sentral beliggenhet, midt mellom de de tre mjøsbyene Gjøvik, Hamar og Lillehammer. E6 går også gjennom bygda, etter at Mjøsbrua åpna i 1985. Biri har dessuten travbane og landets største skifabrikk, Madshus. På tross av dette har bygda svak befolkningsutvikling. En person fra Biri kalles en biring.

Det kan være nyttig å se litt på kirkegrensene også, og siden Historikk for prestegjeld og sokn kan gi flere svar om grensene. Velg Oppland fylke, og bla til du finner Biri, eller gjør et internt søk på sida ved hjelp av Ctrl+F (Cmd+F for Mac-brukere). Der står følgende:

48 Biri
Ved kgl. res. 6.1.1821 ble distriktet Redalen overført fra Ringsaker prestegjeld til Biri prestegjeld. Res.en (resjolusjonen, red.anm.) er meddelt stiftsdireksjonen og Kristians og Hedemarkens amter 25.1.1821. Ved skrivelse 18.3.1942 med virkning fra 1.7.1942 ble gnr. 95, bnr. 6 i Biri overført fra Snertingdal kommune til Vardal kommune. Ved forordning 2.6.1942 ble deler av gnr. 90 bnr.1, gnr. 92 bnr. 1 og 3 i Biri overført fra Biri kommune til Vardal kommune. Inndeling pr. 1.1. 1992: Biri og Snertingdal (Segård) med Nykirke kapell. Ved prestegårdsbrann i 1890 ble kirkebøkene for 1789-1814 og 1854-1877 samt en del av embetsarkivet ødelagt.

Her er det mye å forholde seg til – deler av Redalen har tilhørt Ringsaker inntil 1821, deler av Biri er overført til Vardal i 1942, og to kirkebøker har gått tapt i en prestegårdsbrann.

Gravminnet
Gravminnet kan være et greit utgangspunkt for videre leting, dersom dette fortsatt eksisterer. Noen er gravlagt i anonyme graver, og mange graver er slettet etter 20 år festetid. Men DIS-Norge, samt en del andre nettsteder har laget oversikter over gravminner. Slik ser registreringen hos Gravminner i DIS-Norge ut for disse to med etternavn Karlstad. Skjermbilde 2015-11-08 kl. 11.37.02

Kilde: http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=pe&id=1242

Det finnes ikke bilde av gravsteinen, men disse to er registrert etter hverandre (ID-nummer), og de har samme feltnummer (F), rad (R) og gravnummer (Gnr) – de ligger med andre ord i samme grav. Da kan de være i slekt. En god leveregel er å ikke si at det er slik og slik, før bevisene ligger på bordet.

Videre søk
Hvor kan vi finne flere opplysninger om Oluf og Andreas? En liste over lett tilgjengelige kilder kan se slik ut:

  • Folketelling 1910
  • Kirkeboka – fødsel 1906
  • Folketelling 1900

Men hva kan du finne av opplysninger bare ved hjelp av tre kilder? Faktisk en hel del dersom man leser det som står i kildene nøye. La oss se på folketellingen 1910 her, og så komme tilbake med et blogginnlegg om de to andre kildene senere. Folketellingen 1910 Denne folketellingen skulle vise landets befolkning den 1. desember 1910. Norge har flere sperrefrister (klausuler) på kilder, og for folketellinger er disse 100 år. Den neste folketellingen ble tatt opp i 1920, så vi må fortsatt vente vel fem år på at den skal bli tilgjengelig. Du vil snart se at du får treff både på Oluf Karlstad og Andreas Karlstad i 1910, men ingen av dem er fra Biri. De kan selvfølgelig ha flyttet til Biri på et senere tidspunkt i livet, men det kan også være at de bruker et annet navn. Det er ikke oppgitt fødselsdato for Andreas, men Oluf var i følge gravsteinen født 28. oktober 1906. Og ved kun å taste inn disse to opplysningene i søkemotoren for folketellingen 1910, får du treff på en Oluf Andreasen i Biri.

Skjermbilde 2015-11-08 kl. 12.16.43

På Sør-Ekern øvre, Biristrand, bor Andreas Andersen, født 12.05.1858 sammen med kona Dortea og flere barn – blant annet sønnen Oluf, født 28.10.1906. Kilde: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036438000478

Om søketeknikker i Digitalarkivet – se www.genit.no, Finn din slekt og les under menyen Digitalarkivet. Der finnes det flere oversikter over hvordan du kan søke i Digitalarkivet. Vi fortsetter med dette problemet i et senere blogginnlegg.