Korrektur

Korrektur er viktig når du skriver bok. En annen person med gode kunnskaper i det språket manuset er skrevet på, setter seg godt til rette med rødpennen på jakt etter dine skrivefeil og uklarheter. Etterhvert kommer det tilbake til deg som har skrevet manuset, og du må se om du er enig i det som er kommentert og rettet. Kanskje må du ta noen dype åndedrag og vente tre dager før du makter å ta fatt på jobben. Men i det du setter deg ned, vil du se at det er ikke så ille som du tror.

Enten du skriver artikler, bok eller kanskje en slektsbok, er det viktig å få andre til å lese korrektur. La noen sette farge på det du har skrevet, og se på det som et oppfriskende maleri i hverdagen. For kan det annet enn bli bedre enn det det var? Noen avsnitt hører kanskje ikke hjemme der du har skrevet det inn, men du ser det ikke. Du har jobbet så mye med manuset at for deg er det helt logisk. For en som kommer utenfra kan det virke helt håpløst at et avsnitt står der det gjør. Jeg har selv holdt foredrag med utskrift av et manus i hånd, og tenkt: «Men dette gir jo ingen mening». Og slik kan det være for den som kommer utenfra og leser.

Så når du skriver – la noen lese korrektur!