Lakuner

Lokalhistoriewiki definerer lakune slik: «lakune, egentlig latinsk lacuna, som betyr fordypning eller hull, brukes ofte som betegnelse på opphold og mangler i kronologiske lister og i serier av protokoller.»

Da jeg startet med slektsgransking, var det første jeg støtte på en lakune. I Biri har to kirkebøker gått tapt ved en brann i prestegården i 1890. Dette utgjør til sammen 45 år av den til da 146 år lange kirkebokføring i Biri. Men Biri er ikke enestående i denne sammenheng. På Eidsvoll brant prestegården den 8. januar 1877 , og i Kristiansund finner vi kirkebøker med store brannskader. Men flere andre steder er uten kirke- eller klokkerbøker, enten som et resultat av brann eller krig. Det kan være lakuner også i andre kilder enn kirkeboka for det området du leter i – enten det er av eldre eller nyere historie. Men hvordan jobber vi rundt lakuner?

Skjermbilde 2016-02-14 kl. 10.03.45

Eksempel på en brent kirkebok fra Kristiansund 1880-1888, døpte 1880.

Nøkkelen til å jobbe seg rundt lakuner, er å finne andre kilder som kan gi deg opplysninger om en person. Det finnes en del kilder som i utgangspunktet skal finnes for hele landet, men i tillegg kan det være lokale kilder som kan være til hjelp. Dette avhenger selvfølgelig av når og hvor. Nedenfor vises et eksempel på hvor man kan finne opplysninger om en fødsel dersom denne har gått tapt med kirkeboka.

Skjermbilde 2016-02-14 kl. 10.36.21

Denne figuren viser hvor du kan finne opplysninger om fødselsår og/eller dato i kirkebøker og folketellinger dersom fødselsopplysningene mangler. Er det stort sprik i to av disse kildene, bør du sjekke flere for å finne ut hva som mest sannsynlig er korrekt. Illustrasjon: Liv Marit Haakenstad. Illustrasjonen er hentet fra boka På sporet av familien, 2015, s. 217.

Andre kilder kan være:

  • Sjeleregister
  • Kommunikantprotokoller
  • Lysning og borgerlige vielser
  • Skifter og dødsfallslister
  • Militærruller
  • Sjømannsruller

Jeg har også skrevet en artikkel om emnet i Slekt og Data nr. 2, 2012, s. 10-14.