Mona Levin – jøder i Norge

Kveldens episode handler om Mona Levins far, Robert Levin. Familien Levin er jøder. Mona Levin ble født i 1939 i Oslo. Hun er utdannet skuespiller, men i 1973 ble hun ansatt som journalist i Aftenposten, et yrke hun fortsatte i. 

Mange i slekten forsvant under andre verdenskrig, men Mona Levin var liten da krigen tok slutt, og det ble snakket lite om dette hjemme hos henne. Familien bestod av faren Robert (1912-1996), moren Solveig, Mona og søsteren Sidsel. Faren Robert var en kjent pianist. Robert Levin var yrkesaktiv musiker fra 13-årsalderen. Han var sønn av handelsmann David Levin (1882–1936) og husmor Marie Scheer (1885–1954). Han gift seg i 1938 med Solveig Margrethe Bernstein (f. 1914), datter av disponent Mendel Bernstein (1890–1988) og husmor Elise Kazerginsky (1890–1966). Han mottok utmerkelser som Kommandør av St. Olavs orden og Kongens fortjenestemedalje i gull. Sidsel Levin er direktør for Jødisk Museum i Oslo.

Familien til Mona Levin kom først til Grünerløkka, der de første gang er registrert i Grünersgate 5, 3. etg. Den første slektningen som kom til Norge var Isak Jelåvitz. Han kom til Kristiania i 1898, og var gift med Esther Scheer. Hun var søster av Marcus Scheer – Mona Levins oldefar, som kom til Norge i 1902. Akkurat som nordmenn utforsket Amerika, skulle han undersøkte om det var greit å bo i Norge. I 1905 kom Olga Golde med barn til Norge, deriblant Marie – Robert Levins mor. Det fortelles at bestemor Golde var god til å fortelle, og tilpasset seg sitt nye fedreland så godt hun kunne med de midlene hun hadde. Marcus Scheer og Olga Golde hadde 7 barn – 3 mistet de før de kom til Norge. Familien bosatte seg på Grünerløkka, der jødene ofte bosatte seg. Handel var en viktig inntektskilde for dem, og jødene gikk ofte rundt med varer på ryggen, og solgte fra dør til dør. Hjemme snakket de jiddisch, mens ute snakket de norsk. Og de endret navnene sine, slik at de skulle passet bedre inn i Norge.

Olga Golde og Marcus Scheer flyktet fra dagens Litauen (tidligere Russland) i 1905. Knut Kjelstadlid mente det var ikke så langt å reise fra Russland til Norge. Etter at den såkalte Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, kunne jøder fritt reise inn i Norge. Loven ble vedtatt av Eidsvollsmennen i 1814, men ble opphevet 37 år senere. Vi følger Olga Golde videre i programmet. Hun er i Fremmedregisteret oppført med pikenavn Zamelan, og fødested Zamelan, samt at Freien har vært nevnt. Men hvor ligger Zamelan i dag? På det jødiske museet i Vilnius finner Mona Levin svar. I dag heter det Zemale. Familien bodde i en bosetning som bare inkluderte jøder. Få av dem fikk ta utdanning, og de fikk ikke eie eiendom eller være gårdbrukere. De var fattige, og hadde det vanskelig. Jødene ble ofte utsatt for det som på russisk het pogrom (betyr ”ødeleggelse” på russisk) – drap, voldtekt og ødeleggelses av eiendom. Jødene ble gjort til syndebukker for politiske og økonomiske problemer i Tyskland. 2 1/2 million flyktet fra Russland til Europa. Men tilbake til Olga Goldes far, Efroim Zjemeljan. Han finnes på valglister fra 1888 i Litauen. Også hans far, Gotlejb Zjemeljan, finnes det spor av i Zemale. Jødene eide ikke jord, og bodde som oftest i bykjernen, kristne (ortodokse) bodde på landet.

Hjemme i Norge møter Mona Levin Guri Hjeltnes på HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter). Dette senteret ligger i dag i Vill Grande, Vidkun Qvislings bolig under krigen.

Norge ble okkupert 9. april 1940. Et samarbeide mellom norsk politi og SS ble viktig for å registrer jøder i Norge. Spørreskjema ble fylt ut, og i mars 1942 fyller Mona Levins foreldre ut et slikt. Levin kjenner igjen faren Roberts håndskrift. Disse skjemaene gjorde det enkelt å arrestere jøder. All jødisk eiendom skulle tilintetgjøres. Den 26. oktober 1942 ble det utstedt arrestordre på mannlige jøder i Norge. Det finnes en oversikt over alt familien Levin eide i Gabelsgate 46, datert 15. november 1942. Faren Robert er ikke der. Har gått i dekning. Han har lagt seg inn på psykiatrisk klinikk, og greier senere å flykte til Sverige. Den 26. november 1942 kommer det melding om at alle jøder skal tas til fange. Ved hjelp av Iver Skogstad kommer de seg over grensen til Sverige. Mona får sovemedisin for å roe henne ned. Noen i gruppen vil skyte henne, da hun skriker så mye at de kan bli avslørt. Mona Levin erklæres død ved ankomst til Sverige den 29. november 1942, men hun våkner til live, og kaster opp, noe som redder livet hennes. Faren Robert venter på dem over grensen. Ved Kjeseter gjenforenes familien, et flykningesenter i Sverige. Så heldige er ikke de fleste andre i familien Levin. De er en av 522 jøder som deporteres med DS ”Donau” den 26. november 1942 fra Oslo til Auschwitz. Navnelistene viser mange kjente navn – deriblant oldemor Golde. Olga Golde Scheer er i 1941 bosatt i Langesgate 11. Reisen tar 4 døgn med båt, før de ble satt på tog til Auschwitz. 1. desember 1942, ankommer 543 jøder der. Oldemor Golde ble gasset ihjel på ankomstdagen, sammen med 132 andre kvinner og barn. Mennene ble sent i arbeidsleirer.

Leter du etter jødisk slekt, så er kirkesamfunnet ofte nevnt som "de mosaiske trossamfunn".

Ønsker du å se programmet igjen, kan du gå inn på NRK.