Panterregisteret

Panterregistrene er kanskje ikke den første kilden du gir deg i kast med. Men med litt trening i gotisk skrift, og forståelse av hva disse registrene kan gi deg av kunnskap, kan dette være en utmerket utfyllende kilde.

Om pantebøker og panteregister
Pantebøkene er en yngre serie i Statsarkivene enn tingbøker og skifteprotokoller. Dette gjelder alle dokumenter knyttet til fast eiendom, som skjøter, kjøpekontrakter, skyldsetninger (matrikulering, å fastsette skatten) eller skylddelinger. En skylddeling er en fradeling av en eiendom fra hovedbruket. En slik fradeling av bruk vil ha en form for grensebeskrivelse, men denne er det ikke sikkert du vil finne tilbake til uten videre, da viktige landemerker kan ha forsvunnet i dag (som for eksempel at grensen går langs noen ripsbusker) .

Pantebøkene ble ført kronologisk på tinglysningdatoen. Fra 1738 ble det påbudt å føre pantebøker, samtidig som det ble krevd at det ble ført et register over all fast eiendom (real- register). De eldste bøkene er gjerne ført alfabetisk på fornavnet til den personen som er nevnt i dokumentet, men etter 1738 ble dette ført på eiendommen. Da ble registrene skrevet kronologisk etter matrikkel- og løpenummer, senere etter gårds- og bruksnummer. Panteregistrene er enten et register i selve panteboken (de eldste bøkene), eller egne protokoller med registre. Disse er kalt realregistre eller realpanteregistre. Etter 1800 ble registrene ført fastere og mer systematisk.

Pantebøkene starter på slutten av 1600-tallet. Du finner dem på www.arkivverket.no/URN:tl_read
Kilde: Haakenstad, L.M., På sporet av familien, 2015, s. 192.

Slektsskapsforhold
Det er mulig å lese en god del ut av panteregisteret, men sjekk opplysningene mot panteboka eller andre kilder. Vi har funnet feil i panteregisteret. I eksemplet nedenfor har vi merket ut der det står noe om slektsskap. Her er det både sagt noe om hvem som er sønn av hvem, hvem som har vært gift med hvem, og vi har i andre panteregistre funnet opplysninger om hvem som er søsken. Dette kan være veldig nyttig nedover på 1700-tallet da kildene blir færre, og kirkeboka ikke er ført så utfyllende som litt ut på 1800-tallet.BiriPanteregister kopi 2

Eksemplet er hentet fra Panteregister fra Biri på slutten av 1700-tallet, og begynnelsen av 1800-tallet. Kildeinformasjon: Protokollnummer: 13, Sted: Toten sorenskriveri, Biri tinglag, Oppbevaringssted: SAH Merknader: Realpanteregister – Biri. Alfabetisk. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13754&uid=ny&idx_side=-63