|
Slektsgransking blir mer og mer populært.
Hvorfor? Vi tror at det å finne sine røtter
er et viktig moment. Før bodde familiene
samlet på gården eller husmannsplassen,
mens i dag bor mange langt fra hverandre. Nedenfor
vil du finne noen viktige momenter når du
leter etter slekt.
1. Start med deg selv og dine nærmeste. Skriv
ned det du vet om de rundt deg - alle navn, pikenavn,
endringer av navn, fødselsdato, fødested,
konfirmasjon, ekteskap - når og hvor, dødsdato,
og begravelse. Skriv hvem eller hvor du har fått
opplysningene fra så nøyaktig som mulig.
Dette kaller vi en kilde.
2. Ta gjerne en tur til kirkegården dersom
du bor i nærheten av familiegravstedet. Noter
deg den informajsonen som du finner på gravsten(e).
Lag gjerne en skisse over hvor gravsteinen står.
Har du en GPS
kan du kombinere skissen med posisjonene fra denne.
3. Den viktigste kilden innen slektsgransking er
kirkeboken. Denne fungerte før annen verdenskrig
som både register for presten og folkeregister.
Kirkebøker er klausulert (sperret for innsyn)
i 60 år. Du kan finne en oversikt over kirkebøkene
her.
I de eldste kirkebøkene finner du dåp,
trolovelse, vielse og jordfesting. Senere vil du
finne fødte, døde, viede, konfirmanter,
avgangsliste (utflyttede fra sognet) og tilgangsliste
(innflyttede til sognet). Her kan du lete etter
familiemedlemmene dersom du vet hvor de ble døpt,
konfirmert, vigd eller gravlagt.
4. For å lese kirkebøkene og andre
kilder må du kunne litt om gotisk skrift.
Du finner et kurs på Internett her.
5. En del kilder er digitalisert og finnes på
Internett. Dette er ikke en original kilde (primærkilde),
og bør brukes som et register. Den bør
også kontrolleres mot originalkilden. På
www.digitalarkivet.no
finnes den største samlingen med digitaliserte
kilder i Norge i dag. Her vil du blant annet finne
folketellinger. Den nyeste offentlige folketellingen
er fra 1900. Denne er såpass nær i tid,
at de fleste vil finne foreldre, besteforeldre eller
oldeforeldre her. Du kan gå direkte til det
distriktet de befant seg i dersom du kjenner dette,
eller du kan søke på hele landet. Da
må du avgrense søket en del. Du finner
også folketellingene 1875, 1865 og 1801 på
samme sted. En annen viktig kilde er Manntallet
i 1660-åra. Du kan også diskuterer slekt
her i Debattforaene. Andre viktige kilder er skifter,
tingbøker og pantebøker. Mer om disse
finner du i boken Slektsgransking
med dataveieldning.
6. Dokumentasjonsprosjektet finner du her.
Her finner du blant annet O. Ryghs oversikt over
Norske Gaardsnavne, en søkbar database over
gårdsnavn i Norge og navneforklaring på
dem. Du finner også et matrikkelutkast fra
1950, som er den nyeste kilden så langt som
er lagt ut på Internett. Du finner også
det eldste slektsmateriale på Internett her
- Diplomatarium Norvegicum, som inneholder dokumenter
som er eldre enn 1570.
7. Registreringssentral for historiske data (RHD)
finner du her.
Her finner du en del søkbare kilder - folketellingene
1865 og 1900, noen kirkebøker, registre over
skifteprotokoller og Gårdsmatrikkelen fra
1886. Denne er viktig, for her skiftes det fra matrikkel
og løpenummer, til gårds- og bruksnummer.
8. Det kan være nyttig med et dataprogram
for å ordne alt materialet du har samlet.
Om slektsprogrammer - se her.
9. Ønsker du å utgi slektsmaterialet
ditt. Du kan gi ut bøker selv til en billig
penge. Vi kan hjelpe deg med dette. Les mer om dette
her.
10. Du finner flere nyttige lenker for slektsgranskere
her.
Lyst til å lære mer om slektsgransking?
Prøv boken Slektsgransking
med dataveiledning.
Copyright
2004 Liv Marit Haakenstad
|
