Kategori: Kilder

Nye fylkesgrenser

Nye fylkesgrenser

Fylkesgrensene er i ferd med å endres i Norge. De opprinnelige 19 fylkene reduseres nå til 11 fylker. Grenseinndelingen kan ha betydning for hvor vi må lete etter gårder og steder –  hvilken kirkebok eller folketellings-distrikt vi skal jobbe med.

De nye fylkene er fordelt som følger:

  • Viken (var Buskerud, Akershus og Østfold)
  • Innlandet (var Oppland og Hedmark)
  • Vestfold og Telemark (var Vestfold og Telemark)
  • Agder (var Vest- og Aust-Agder)
  • Vestland (var Sogn og Fjordane og Hordaland)
  • Troms og Finnmark (var Troms og Finnmark)

Disse fylkene beholdes som de var:

  • Oslo
  • Rogaland
  • Møre og Romsdal
  • Nordland

Norgeskart er et godt verktøy for å finne gårder og steder, og kommunegrenser. Du kan lese mer om reformen på Kartverket sine nettsider.

Trenger du å gå tilbake i tid, finnes det en god oversikt på hjemmesidene til SSB, eller du kan lese historiske kart hos Kartverket.

Gamle fylkesgrenser

Nye fylkesgrenser

Søkbare kirkebøker

Søkbare kirkebøker

Vielser fra Biri kirkebok 1887-1900

Arkivverket har hatt et samarbeid med MyHeritage, FamilySearch og Ancestry om transkribering, noe som har resultert i at folketellinga 1891 er ferdig avskrevet. Nå er det kirkebøkene som står for tur. I første rekke er det perioden 1815-1900-tallet som skal skrives av. I første halvdel av 2020 er det sagt at perioden 1801-1900-tallet skal ha alle kirkebøker søkbare.

Arkivverkets sider står det også:

Avskriftene gjelder

  • døpte for perioden 1815-1929
  • viede 1815-1960
  • døde og begravde 1815-1927

Dataene vil bli publisert hos Ancestry, MyHeritage og FamilySearch i tillegg til Digitalarkivet. Alle må respektere norsk lovverk og Arkivverkets etablerte regler for publisering av skannede og transkriberte kirkebøker. 

Hva betyr dette for oss som bruker denne tjenesten? Det vil bli mye enklere å finne en person, og følge denne gjennom livet. Barn – både i og utenfor ekteskap vil bli lettere å identifisere. Ved flyttinger vil vi enklere kunne finne dødsfall og vielser. Det vil rett og slett i mye større grad bli mulig å følge en person fra et sted til et annet, så sant det tar seg gjøre å identifisere vedkommende. Men vi må fortsatt bruke originalene. En avskrift er bare å regne som et register.

Let i svenske kirkebøker

Let i svenske kirkebøker

Den 1. februar 2018 åpnet svenskene tilgangen til 100 millioner digitale kilder, samtidig som de fyller 400 år. På siden Riksarkivet.se (https://riksarkivet.se) kommer du enkelt inn i kirkebøkene ved å klikke Sök i arkiven.

Under overskriften Kyrkoarkiven og Kyrkoarkiven i Digitala forskarsalen finner du de svenske kirkebøkene. Herfra kan du søke etter arkiv/församling (sogn) eller velge et Län. Lengre ned på denne siden finnes det også en god oversikt over hva man vil finne av materiale på denne siden.

Men velger du f. eks. Värmland län, kommer du til en oversikt over de ulike Arkiv/församlinger som finnes der, 97 i alt. Det er Värmlandsarkiv i Karlstad som oppbevarer originalene. Eda ligger nærmest grensen til Norge i sør, så la oss ta en titt på denne menigheten – klikk på Eda kyrkoarkiv. Den kilden som skiller seg vesentlig fra norske kilder, er husförhörslängder, som rundt 1895 skifter navn til församlingsböcker. Her samles opplysningene om de ulike menighetsmedlemmene, og gir en oversikt over hele familien, blant annet hvor de bor og om de har flyttet, eller er døde. Les https://sok.riksarkivet.se/kyrkoarkiv?utm_source=digitala_resurser&utm_medium=link&utm_content=sok_arkiven for mer informasjon.

Eksempel på husförhörslängder fra Eda der kona er født i Vinger. Datoen de giftet seg, og når de sist gikk til nattverd er også oppgitt. Kilde: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036941_00034

Denne kirkebokleseren er litt annerledes enn den for norske kirkebøker, men de samme prinsippene er der. Under 1 kan du bla i bilder på ulike vis. Legg merke til at bilde- og sidetall er litt forskjellig. Meny 2 gir deg blant annet mulighet for å laste ned eller skrive ut siden. Den tredje menyen er for å justere selve bildet. Fører du musa over meny 4 (länk) eller meny 5 (källhänvisning), kommer det opp et lite symbol som du kan klikke på for å kopiere hele kilden. Kilde: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036941_00034

 

 

 

Kilder og kildehenvisninger

Kilder og kildehenvisninger

Har du tenkt å lage en PowerPoint-presentasjon, eller skrive en artikkel, et hefte eller kanskje til og med en bok om et emne eller en slektsgren? Da beveger du deg innenfor en faglitterær sjanger, og det stilles krav til dokumentasjon. Du må vise til hvor du har hentet opplysningene dine fra – vi kaller dette kildehenvisning.

Continue reading «Kilder og kildehenvisninger»

Lakuner

Lakuner

Lokalhistoriewiki definerer lakune slik: «lakune, egentlig latinsk lacuna, som betyr fordypning eller hull, brukes ofte som betegnelse på opphold og mangler i kronologiske lister og i serier av protokoller.»

Da jeg startet med slektsgransking, var det første jeg støtte på en lakune. I Biri har to kirkebøker gått tapt ved en brann i prestegården i 1890. Dette utgjør til sammen 45 år av den til da 146 år lange kirkebokføring i Biri. Men Biri er ikke enestående i denne sammenheng. På Eidsvoll brant prestegården den 8. januar 1877 , og i Kristiansund finner vi kirkebøker med store brannskader. Men flere andre steder er uten kirke- eller klokkerbøker, enten som et resultat av brann eller krig. Det kan være lakuner også i andre kilder enn kirkeboka for det området du leter i – enten det er av eldre eller nyere historie. Men hvordan jobber vi rundt lakuner?

Skjermbilde 2016-02-14 kl. 10.03.45

Eksempel på en brent kirkebok fra Kristiansund 1880-1888, døpte 1880.

Nøkkelen til å jobbe seg rundt lakuner, er å finne andre kilder som kan gi deg opplysninger om en person. Det finnes en del kilder som i utgangspunktet skal finnes for hele landet, men i tillegg kan det være lokale kilder som kan være til hjelp. Dette avhenger selvfølgelig av når og hvor. Nedenfor vises et eksempel på hvor man kan finne opplysninger om en fødsel dersom denne har gått tapt med kirkeboka.

Skjermbilde 2016-02-14 kl. 10.36.21

Denne figuren viser hvor du kan finne opplysninger om fødselsår og/eller dato i kirkebøker og folketellinger dersom fødselsopplysningene mangler. Er det stort sprik i to av disse kildene, bør du sjekke flere for å finne ut hva som mest sannsynlig er korrekt. Illustrasjon: Liv Marit Haakenstad. Illustrasjonen er hentet fra boka På sporet av familien, 2015, s. 217.

Andre kilder kan være:

  • Sjeleregister
  • Kommunikantprotokoller
  • Lysning og borgerlige vielser
  • Skifter og dødsfallslister
  • Militærruller
  • Sjømannsruller

Jeg har også skrevet en artikkel om emnet i Slekt og Data nr. 2, 2012, s. 10-14.