Hopp til innholdet

Nybegynner

Har du tenkt at det hadde vært spennende og visst litt om fortida? Om barndommen til bestemor og bestefar, eller om hvordan dine egne foreldre hadde det når de var små?

Skriv først ned det du selv vet om slekta. Navn, datoer på fødsel, konfirmasjon, vielse og dødsfall. Disse glimtene inn i hva som har skjedd kaller vi hendelser.

Lever foreldrene eller besteforeldrene dine, så snakk med dem før de blir for gamle, eller faller fra. Lag et intervjue, og pass på å renskrive papirene så fort som mulig etterpå, så du ikke glemmer hva som ble sagt. Eller bruk en diktafon med deres tillatelse. Da har du også stemmen deres bevart for framtida. Kanskje husker de ikke akkurat når det skjedde, men det kan jo ha skjedd noe annet det året – enten hjemme eller ute i verden. Som en del av forberedelsene kan du lage ”knagger” å henge opplysningene på. Kriger, kjente dødsfall, store begivenheter eller ulykker i familien.

Skriv ned så nøye som mulig det du har fått eller funnet av opplysninger. Dato, hvor og hvem som sa det. Finner du noe skriftlig, så referer til dette. Kanskje kan du få lov til å legge papiret på skanneren. Eller du kan fotografere dokumentet. Det er en litt snillere måte å ta vare på gamle papirer.

Men hvorfor har jeg ikke snakket om kilder enda? I Norge er mange av kildene klausulert (sperret) imellom 60-100 år. Derfor må vi benytte oss av andre teknikker for å finne fram til nær fortid og levende personer.

Den kilden du sikkert har hørt mest om er kirkeboka. Norge hadde statskirke fram til 2012, og det fantes ikke folkeregister over hele landet før etter andre verdenskrig. Kirkeboka har fungert som folkeregister i Norge fram til da, og derfor finner du navnet på de fleste der. Var de ikke medlemmer av statskirka, kan du fortsatt finne dem der, men nummerert som “0”. Det finnes også noen kirkebøker for andre kirkesamfunn. Kirkebøkene finnes skannet og lagt ut i sin originale form på Internett. Disse har 80 års klausul.

Folketellinger er en oversikt over alle som bor i landet på ett bestemt tidspunkt. Statlige folketellinger har 100 års klausul, mens kommunale har 60 års klausul. Den siste statlige folketellinga som er frigitt er fra 1910.

Både kirkebøker og folketellinger finner du i Digitalarkivet, som er en gratis tjeneste i Norge. Se om du har en på lista di som er født før 1910. Gå så til folketellingen 1910 og prøv å finn vedkommende der. Det kan hende at navnet ikke er stavet slik du er vant med, eller at fødselsdatoen er feil. Du kan sette tegnet * etter navnet. Da får du opp flere treff.

Nå har du kanskje funnet vedkommende, og da vet du også hvor vedkommende er født. Da blir neste skritt å finne dem i kirkeboka.

I starten holder det med papir og blyant for å holde styr på opplysningene dine, men det kan lønne seg å bruke et dataprogram. Legacy synes jeg er et bra program for PC. Bruker du Mac, liker jeg Reunion best, men det finnes andre alternativer. Begge disse programmene er amerikanske, men har mulighet for norsk språk. Er du stødig i engelsk, og ikke trenger norsk språk på rapportene, så er Family Tree Maker et godt valg. Foretrekker du å jobbe på papiret, finnes det to bøker som undertegnede har laget – Min slekt, nyttige notater og utfyllingsskjema i slektsgransking og Min slekt, skjemahefte. Sistnevnte består av flere personark og anetavler (bakover i tid, 3 typer) som kan settes i ringperm.

Lyst til å lære mer? Jeg har blant annet skrevet boka På sporet av familien. Kilder og metoder i slektsgransking (Vigmostad & Bjørke 2015). Denne boka var pensum på studiet i slektsgransking ved Høgskulen i Volda.