Gravminner har i hundrevis av år vært en måte å minnes de døde på. Det er en stor variasjon i hvordan disse har vært utformet over tid. I Valdres og i Gudbrandsdalen, har jeg funnet gravminner som treplater. På Lokalhistoriskwiki.no skriver de at disse var mest vanlig på 1700- og 1800-tallet.
Det finnes også malte slike treplater, men de jeg har sett ved Lomen Stavkyrkje, Vestre Slidre og Sødorp kapell, Vinstra har hatt innrissinger. Gravplatene jeg fant ved Sødorp kapell er fra rett etter 1900, og det samme er tilfelle for de ved Lomen stavkyrkje, så disse er datert mye senere enn det Lokalhistoriskwiki.no beskriver.
Jeg vil gjette på at ved å risse inn navn og datoer, er dette en ganske billig måte å produsere en gravstøtte på, sammenligna med en som er laget I stein. Dessuten er det mye enklere å lage disse, da de ikke nødvendigvis krevde noen utenfra, men de pårørende kunne skjære dem til og risse inn opplysningene selv. Det trengtes bare et trestykke og en kniv eller lignende. Ved å lage disse små takene på toppen av hver plate, beskyttet de dem bedre mot vær og vind.
